Oyf dem Waynt mayn Harts

Leah Katznelbogen

The Disne Book of Remembrance, Page 139

Ikh hab di folgnde arbet angeshribn nakhn farnikhtn fun Disner geto, bshaat ikh bin geven mit mayn kind nidershlagn, tsubrokhn, navenad, valgerndik zikh in di velder un felder: zayerndik naket un barves: laydndik hunger: ligndik in nets fun di shtarke regns: un nisht ayn mal zayendik bashosn durkh di daytshe parazitn. Dan hab ikh derfilt mayn haylike flikht tsu fartsaykhenen di shreklekhe gesheenishn fun di umshuldike Disner yidn, velkhe zaynen gefaln oyf kidush hashem.

Nishta Disne, nishta unzer haim, nishta unzer foter un muter, nishta unzere brider un shvester: nishta unzere libe, tayere, hartsike kinder. A groyser churban hat zay getrofn! Der tag fun zayer haylikn umkum: rosh chodesh tamuz--darf zayn bay di landslayt a tag fun groysn troyer. In dem tag fun zayer yartsayt darfn unzere landslayt dertsayln zayere kinder un ayniklekh ales, vas s'hat mit zaerer brider un shvester pasirt: az men hat unz yidn shreklekh bepaynikt un men hat unz yidn achzariotdik oysgemardet bloyz derfor, vas mir zaynen geborn gevarn yidn.

Disne iz geven a sheyne shtat, oysgezetst mit boymer. Di gasn brayte, glaykhe, zoybere. Mit moyern geboyte fun roytn tsigl. In Disne zaynen geven 2 bulvarn mit hoykhe boymer, mit sheyne blumen in di aleen. Di bulvarn habn zikh gefunen bay der Dvine. In di bulvarn flegn kumen fil yidn--mener, froyen un kinder, soacharim, arbeter un inteligents. Zay flegn kumen zikh a bisl opruen un zikh anzafn mit frishe luft.

Aher flegn oykh kumen yidishe shiler fun der Poylisher un Rusisher gimnazie lezn a bukh un zikh tsugraytn tsu di ekzamines: spiln in shakh, in domino, kraket un tenis.

Bazunders sheyn habn oysgezen di bulvarn shabat un yom-tov. Di kinder mit zayere eltern flegn kumen oysgeputste zikh opruen fun di zargn fun a gantse vokh un tif opetemen.

In di bulvarn flegn oft mal farkumen avntn mit tents un muzik. Dan flegn zayn di bulvarn baloykhtn mit farsheydene kolirte lampn.

In Disne zenen geven tsvey gimnazies: a Poylishe un a Rusishe. Der grester tayl yidishe kinder fun Disne un imgegnt habn farendikt di Poylishe gimnazie, fargezetst das lernen in hoykhshuln un

p. 140

geendikt als doktoyrim, advokatn, lere u.a.

Zeyer gut iz in Disne geshtanen di yidishe kooperative folks-bank, velkhe flegt makhn groyse umzatsn. Di bank hat zeyer fil geholfn di gresere un klenere yidishe soacharim tsu antviklen zayere unternehmungen. Di nisht farmeglekhe socharim flegn in bank bakumen a lang-terminike halvaah oystsutsaln in rates. Der forzitser fun bank is geven mayn fater ha-rav Reb Shamrihu-Zalman Yafeh z''l.

Harav Reb Shamrihu-Zalman Yafeh z''l iz geven an inteligenter un gebildeter mentsh: a yid--a talmid chacham. Zendliker bleter gemara hat er gekent oyf oysnveynik, geven klar in sh''s, gevust oyf velkhn blat vas es iz geshribn. Er hat nisht gedart zukhn. Flegt aroysnemen di gemara un flegt teichaf vayzn. Groyse talmidei-chachamim habn bavundert zayn shtarkn zicron, tifn farshtand un daytlekhe derklarung. Yedn avnt flegt er lernen for a groysn olam a blat gemara.

Harav Reb Shamrihu-Zalman Yafeh z''l iz bavust geven als a kluger yid. Er flegt yedn tag bakumen fil briv fun farsheydene mkorot, in velkhe men flegt im betn a velkhe nisht iz tovah, oder fregn an atzah. Harav Reb Shamrihu-Zalman Yafeh z''l flegt gut batrakhtn di zakh un teichaf gebn a entfer, oyf vas er flegt dernakh bakumen dank-briv. Azelkhe dank brif habn bay im farnumen a bazundern almer.

Harav Reb Shamrihu-Zalman Yafeh z''l iz geven a groyser anhenger fun tsionizm. Er hat geholfn fil baym oyfzamlen gelt for keren-kayemet l'yisrael, nisht veynik hat er alayn oykh gegebn oyf dem tsvek.

Harav Reb Shamrihu-Zalman Yafeh z''l iz geven a liubavitsher chasid. In der yugnt iz harav Reb Shamrihu-Zalman Yafeh z''l geven a groyser vald-sochar.

S'is geven a yidishe kehilah. Der yoshev rosh fun der kehilah iz geven harav Reb Shamrihu-Zalman Yafeh z''l. Di kehilah-forvaltung hat gehat ha'c'nisah fun der karobke. Kvurat matim u.a. di kehilah hat oysgeholtn dem rab. Di talmud-torah, gegbn t'michah for farsheyden gezelshaftlekhe institutsies, oykh areme, kranke un gefalene yidn.

In Disne iz geven a magistrat. A groyser tayl ratmener zaynen geven yidn. Der lavonik fun magistrat iz geven harav Reb Shamrihu-Zalman Yafe z''l. Der fartreter fun vitse birgermayster iz geven der yidisher lere fun gimnazie-Arem.

Katzenelbogen Shmuel iz geven a begabter man, hat bahersht 16 shprakhn un iz geven a hayser tsionist. Geven in Eretz-Yisrael, ober blaybn dort hat er nisht gekent tsulib der krankayt fun zayn foter. Als der eltster fun di kinder hat er gedarft forzetsn dem foters gesheftn. Men hat im aroysgerufn a haym un er is farblibn.

Groyse sheyne hoyfn habn farmagt Kalmanovich Benyamin un Kalmanovich Dan. Das iz zay farblibn als yrushah fun zayer foter dem advokat.

Oykh Katzin Mordechai, Dimentstein Leib, Bimbad Moshe, Yazmir Aharon, Yazmir Yitzchak, Glezer Yosef, Katzin Shlomo, Glezer Yisrael habn farmogt hoyfn. Di mil hat gehert tsu Bimbad Moshe.

S'zaynen geven in shtat 8 batei midrashim, vu men flegt davnen un lernen. Disne iz geven a chasidishe shtat mit fil chasidim.

Bazunders sheyn iz geven der tag fun shabat un yom-tov. Ale yidn flegn geyn farputste tsum davnen. Geven angetan in di shenste un beste begadim, a bazundere heylikayt un ruikayt hat zikh dan gefilt in shtat.

Ayne fun di shtarkste un bavuste organizatsie iz in Disne geven der "haChalutz". Di yugnt fun "ha-Chalutz" iz geven aktiv oyf ale gebitn fun gezelshaftlekh lebn. Der "ha-Chalutz" hat fil geholfn tsugraytn deir yugnt tsu aliyah un fil fun der Disner yugnt iz avekgefarn kayn Eretz-Yisrael.

In Disne zaynen oykh geven: "Beitar", "Bund", demokratn. Ober das zayenen geven klenere un shvakhere organizatsies. Oykh iz geven an intererdishe komunistishe organizatsie, vu s'zaynen oykh geven aktiv yidishe yugntlekhe, velkhe zaynen tsulib

p. 141

zayer tetikayt arayngefaln in turme un zaynen gezesn fil yarn. Andere zaynen tsulib zayer tetikayt ariber di Poylishe grenets (di Dvine). Men hat zay dort farhaltn, vayl men hat zay angenumen for Poylishe shpionen. Azoy arum hat zikh di organizatsie lang nisht gehaltn un zikh tsufaln.

S'iz oykh geven a krayz for voyltetike tsvekn. Der anfirer funem krayz iz geven Gafung Aleksander. Er hat zeyer fil coach un tsayt apgegebn dem krayz, velkher flegt zeyer oft aroystretn oyf avnter for areme kranke yidn.

Der oysbrukh fun der tsveyter velt-milchamah tsvishn Daytshland un Poyln

Gar umgerikht iz Disne oyfgetroyslt gevarn fun dem Daytshn anfal oyf Poyln, un nisht kukndik, vas Disne iz geven nokh vayt fun der Daytsher grenetz, iz der rash shoyn in di ershte teg geven zeyere groys. Fil ysidshe yugntlekhe zaynen gevarn mobilizirt. Di Poylishe makht-organen habn genumen rekvizirn shukhvarg, tekstil, konservn u.a.

Mentshn habn angehoybn loyfn in P.K.A.-bank, cdei aroystsunemen zayere opshparungen, vas men hat zay nisht tsurik gegebn. Di bafelkerung hat zikh shoyn genumen bazorgn mit produktn funm ershtn gebroykh. Di prayzn zaynen gevaksn fun minut tsu minut.

Arum di radio hilkhers zaynen geven fun mentshn. Der Daytsh geyt foroys un farnikhtet fil shtat. Oykh oyf der ban-linie iz gevarn a groyse mhume. Fil mobilizirte zaynen geshikt gevarn tsum front.

Mener gezegenen zikh mit zayere mispachot. Ver vayst, tsi men gezengt zikh nisht oyf eyvik. Froyen un kinder tsuraysn zikh fun gevayn. Di mener zaynen shreklekh tsutumlt un trern gisn zikh fun zayere oygn.

For private mentshn iz shoyn nishta kayn plats in ban. Di lage vert vas vayter ernster un ernster.

Tsumorgen kumen shoyn an troyerike ydiout vegn chorban fun fil shet in Poyln, der Daytsh geyt faroys un farnemt fil Poylishe shtet. Es faln krbanot fun der tsiviler bafelkerung. Di shpanung vakst fun minut tsu minut.

Zuntik dem 3tn september hat men gehert in radio, az Frankraykh un England habn derklert krig Daytshland. Men hat aroysgehangen di natsionale fener un men hat gerekhnt, az bald vet Poyln zign. Ober faktish hat das garnisht gehat kayn badaytung. Der Daytsh iz gegangen faroys.

Di panik iz in Disne gevarn vas vayter shtarker. Di shiserayen habn zikh genumen hern fun tag tsu tag alts nenter. Men hat gevarnt kegn luft-atakes. Men hat oyf di hoyfn avekgeshtelt feser mit vaser un lesh-mashinen. Oyf di boy-dimer hat men angeshatn zamd. Andere habn zikh bazorgt mit gaz-maskes.

Dem ershtn tag rosh-chashanah

Ven ale yidn habn zikh gefunen in di bati-midrashim hat men plutslung derhert a sirene. Men hat genumen loyfn zuchn an ort zikh tsu bahaltn, ober bald iz gevarn shtil.

In tsen teg arum zaynen kayn Disne gekumen yidishe plitim. Zay habn dertseylt, az der daytsh mordet nisht nor oyfn front, nor er frnikhtet oykh shvakhe umbavafnte tsivile mentshn.

Ratnfarband Okupirt Disne

In der tsayt, ven mir zaynen geven shtark tsushrokn fun di ale luft-atakes un fun di nayes vegn dem vas der daytsh tut mit der tsiviler yidisher bafelkerung, hat zikh farshprayt a klang, az sovietn-farbant grayt zikh aribertsugeyn dem grenets.

Disne gefint zikh oyfn grenets. Ikh mit mayn man z''l flegn zeyer oft farn in unzer hoyf "Lipovke", vas gefint zikh oyfn breg fun der Dvine. Un at

p. 142

habn mir bamerkt, az in Slobode iz plutslung oysgevaksn a groyser vald un der vald rukt zikh yedn tag nenter tsu der Dvine.

Zuntik fri, dem 17tn septermber 1939, iz shoyn das sovietishe militer ariber dem taykh un hat okupirt di shtat Disne. Vi es hat zikh shpeter aroysgevayzn, hat di sovietn-makht avekgeshtelt in Slobode hoykhe boymer un hinter di boymer iz geven bawafnete militer.

Bald habn mir durkh radio gehert Molotovs rede, az azoy vi di Daytshn geyn farnemen di Poylishe teritorie un makhn dort a groysn churban un di poyishe regirung iz antlafn, iberlazndik di medinah an a makht in a shreklehn tsushtand, iz cdei tsu rateven vaysrusland fun di merderishe Daytshe hent, geyt di royte armey bafrayen Vaysrusland. Un virklekh iz azoy geven. In yenem tag hat zikh for maarav-vaysrusland farendikt di milchamah.

Etlekhe vokhn nakhnand--tag un nakht--iz gegangen durkh Disne sovietish militer kayn maarav; der coach hat zikh aroysgevizn zeyer groys. Kayn fusgeyer hat men cimaat nisht gezen.

Di milchamah-gefar iz for undz virklekh fariber. Ober mit der geshafener politisher lage zaynen for di Disner yiden oysgevaktn naye problemen als rezultat fun dem sovietishn sistem. Di yidn, velkhe habn biz itst zikh farnumen mit msacher, habn gemuzt zikh aynordenen oyf mluchah-postns. Di private gesheftn hat men likvidirt. Bay di raykhe hat men natisonalizirt zayere farmegns. Oykh di groyse hayzer hat men nationalizir un etlekhe bale-batim forshikt. Di, vas habn gehat hoyfn--hat men bay zay tsugenumen afilu di tavuah un di behemot.

Sof col sof hat men zikh vi nisht iz ayngeordnt. Andere yidn zaynen aroysgefarn.

Der 1939/40 yar iz geven zeyer a shtrenger un a kalter. S'habn angehoybn ankumen yidishe plitim kayn Disne fun di okupirte Daytshe shtet. Zay flegn ganbenen dem grenets un aribergeyn oyf der sovietisher teritorie.

Vinter 1940 iz gekumen kayn Disne a Daytshe komisie, cdei tsu toyshn mitn ratnverband di plitim. Yidishe haymlose fun Poyln habn zikh dan farshribn zikh tsuriktsukern in zayere haymen. Z'iz zay deresn das valgern zikh in fremde erter. Zay habn zikh garnisht forgeshtelt, vas es ervart zi dort, baym Daytsh. Ober tsu zeyer groys glik hat di Rusishe makht anshtat zay tsuriktsushikn tsum Dayts kayn Poyln--zay farshikt vayt kayn Rusland. Adank dem habn zay oysgemitn dem shoyderlekhn toyt durkh di Daytshe merder. Emet, zay habn zikh dan gefilt umglikleh, Ober halui volt das geshen mit fil mer yidn, voltn zay oykh lebn geblibn.

Der oysbrukh fun der tsveyter velt-milchamah tsvishn Daytshland un Ratnfarband

Nisht kukndik, vas es iz geven tsvishn Daytshland un Ratnfarband untergeshribn a shalom-pakt, iz zuntik dem 22tn yuni 1941 yar gor unervartet ibergegebn gevarn durkh radio, az daytshland iz merderish umgerikht bafaln ratnfarband un hat shoyn bavizn tsu bombardirn etlekhe shtet, vi Kiev, Zhitomir, Bialystok.

Di ydiah hat alemen shreklekh tsutumlt. In shtat hat zikh geshafn an unordnung. Di artiklen fun ershtn gebroykh zaynen bald farshvundn un afilu for groyse gelt hat men shoyn nisht gekrign. Di komunikatsie mit andere shtet iz ibergerisn gevarn. Opgeshtelt zaynen gevarn di post, der telegraf.

Dem 23stn yuni habn zikh angehoybn baveyzn iber Disne fil a eroplanen. Es zaynen dan geven vareme un shtile nakht. In avnt hat men gekent hern vayte shiserayen fun harmatn. Zeyer fil Rusishe militer iz dan durkhgegangen durkh Disne. Ober dem 24stn yuni zaynen zay shoyn gelofn tsurik, fil fun zay an biksn un an hitlen.

Mashinen un vegener, angeladene mit zakhn,

p. 143

froyen un kinder zaynen gelafn durkh Disne zikh nisht opshtelndik.

Dem 25stn yuni 1941 yar habn di sovietn genumen aroysfirn dem archiv fun voyenkamat in Disne un di panik iz gevarn zeyer groys. Di yidn, sovietishe angeshtelte, habn angehoybn antloyfn. Aynike habn bavizn epes mittsunemen: andere zaynen antlafn vi zay shteyen.

Di panik iz gevaksn fun minut tsu minut. Yidn gelafn aher un ahin, nisht visndik vat tsu tan. Mener habn farloyrn zayere mispachot. Cohen Yosef, velkher hat dan gearbet in Vileyke, iz gelafn fun Vileyke kayn Disne tsu zayn mispachah un zayn mispachah iz gelafn tsu im kayn Vileyke fun Disne. Das zelbe iz geshen mit Kupperman Shlomo un zayn mishpachah.

Fil habn zikh tsushaydt in Disne gufa: Rozet Moshe mit zayn zun Yitzhak zaynen gelofn kayn Slobode un zayn froy mit der tokhter Dvorah habn gedarft kumen shpeter, ober shoyn nisht bavizn. Un azoy habn zay zikh tsutshidn oyf eyvik.

Di makht hat getaynet, az Disne vet men nisht opgebn dem Daytsh un oyb ya--iz das nor oyf a par teg.

Yidn habn genumen antloyfn in di derfer, habn gemaynt, az dem dorf vet men nisht bombardin. Fil yidn habn foroysgezen, az in Disne vet forkumen a groyse shlakht, vayl Disne ligt oyf tsvey taykhn un deriber darf men Disne forlazn, ober tsulib fil sibot zaynen zay nisht antlofn.

In Disne iz nisht geven kayn ayznban un di komunikatsie tsu der ayznbah iz geven zeyer a shlekhte. Aynike zaynen antlofn un zikh umgekert fun veg turik. M'hat dertseylt, az oyf di vegn shteyt shoyn Daytshe militer.

Oykh di kristn habn zikh genumen groytn tsum arayngang fun di daytshen un habn in di fentster aroysgeshtelt ikones. Zay habn gants gut gevust, az di Daytshe merder veln tsum ershtn anfangen rabirn di yidishe hoyzer.

Etlekhe teg oyder di natsis zaynen aroyn a shtat, habn zay ir bombardirt un fun di ersht bombes zaynen gefaln fil kravanut: Yitzhak Abramzon a zelner, velkher iz geshtanen oyf der vakh in vayenkamat bay Sarah Lifschitzes moyr, un fil mentshn zaynen gevarn farvundet. Shver farvundt iz gevarn Yosef Genzs tokhter. Der moyr fun Sarah Lifschitz iz gevarn shtark tsushedikt.

Di shtat iz geblibn on a makht un di kristn habn angehoybn tsu robirn dem kooperativ, dem kinder-garten, gesheftn un hayzer, fun velkhe di balebatim zaynen antlofn.

Tsu Shlomo Kupperman in shtub zaynen arayn durkhn fentster kristn un habn aroysgetrabn ales, vas zay habn nor gekent. Tsvishn di robirer iz oykh geven Fietke Kukel. S'iz gefaln a bombe un im derharaget.

Dem 28stn yuni 1941 yar, ven di shiserayen habn zikh genumen dernentern, habn mir tsunifgeklibn di noytikste zakhn un ariber tsu undz in keler. Tsu undz in keler zaynen oykh gekumen ale arumike shchaim mit zayere mispachot: Yakov Abramson mit zayn familie, Chane Machinzon mit ire 2 tekhter, --Vuske un Reye: Feige Bliachman mit ir man un kinder, Leibe Kluft; Fayvish Dlugin mit zayn mispachah; Slave Mindlin, di lererin; Mordechai-Zelig Sushkavich un familie; Shcharanski mit zayn froy un 2 kinder; Hirsh Shulman mit zayn froy Bela un kinder, Nachum Shushkavich un froy Sonia, Ashris froy; Aharon Grunis mit zayn familie; Leib Nyevnyanski; Grinshpan Volf; Saprinove, di lererin, mit ir kind; Iser Segal mit zayn froy un kinder, Bimbad der kirzshner fun mark (der zayde fun Hofmann); Barkan mit zayn familie un oykh arumike kristlekhe shchanim mit zayere froyen un kinder.

Es habn in unzer keler zikh tsuzamengeklibn a 50-60 man. Nisht kukndik, vas s'iz geven a groyser olam iz in keler geven shtil. Afilu di klayne kinder, vas zaynen geven tsushokn un zikh

p. 144

tsugehert tsu yedn oyfrays fun di koyln, habn geshvign.

Biz shpet in avnt habn in shtat oyfgerisn hormatn-koyln. Ven es iz shtil gevarn, zaynen mir aroys in gas a kuk tan, vas es tut zikh in shtat. Disne iz geven ful mit roikh un shvebl. S'iz nisht geven mit vas tsu otemen un oykh kayn mentshn habn zikh nisht gezen in di gasn.

Fil kelers zaynen ayngefaln un di mentshn zaynen dort ayngezunken gevarn. Men hat gepruvt oyfgrabn, ober di arbet iz geven umzist. Andere kelers zaynen gevarn farbrent tsuzamen mit di mentshn. Tsvishn di farbrente iz oykh geven Mendl Gildin mit zayn tokhter.

Tsu morgen habn vider di Daytshn angehoybn tsu varfn bombes. A gantsn tag zaynen gefaln bombes un di shtat hat genumen brenen fun ale zaytn. Ven Hendl Abramsons hoyz hat angehoybn brenen, iz das fayer ariber tsu unzer hoyz. Mir habn gehert zi das hoyz falt in oyfn keler. In keler iz gevarn zeyer hays un s'iz shoyn nisht geven mit vas tsu otemen un mir habn more gehat, az der arkat fun keler zol nisht aynfaln oyf unz. Dan zaynen mir ale ariber fun tveytn keler in ershtn, vas iz nenter tsum aroysgang. Mir habn angehoybn tsu gisn vaser oyf der ayzerner tir.

In avnt habn di shiserayen oyfgehert un mir zaynen aroys fun keler. Di gantse shtat iz geven opgebrent, nisht geven kayn gasn. Disne zet oys vi a groyser fald on gasn, an hoyzer un oykh kayn mentshn hat men nisht gezen. Vu nisht vu hat men gezen a fayer, vas endikt farbrenen a vant fun a hoyz.

Nokh mit etlekhe teg tsurik iz Disne geven a shat mit groyse un sheyne moyern, mit brayte gasn, mit mentshn un yetst... gor nisht tsu derkenen. Es nemt an shrek, a pachad. S'dukht zikh, az s'iz nisht Disne, az s'iz gar a chalom. C'ken zikh nisht tsugevoynen tsum gedank, az das iz a geshener fakt.

Di tsveyte zayt Disienke iz geblibn ingantsn nisht opgeberent. Ober di ayzerne brik iz fun di bombes gevarn tsushedikt. Dan iz men nokh geven naaiv un men hat zikh nisht fargeshtelt azelkhe shreklikhe tsaytn, velkhe men hat shpeter ibergelebt.

Dem 2tn yuli 1941 habn zikh gevizn Daytshse ofizirn, soldatn, gekumene oyf mashinen. Fil, fil krigsgefangene, velkhe habn zikh koym gehaltn oyf di fis, habn zay gebrakht in kloyster. Fil fun zay zaynen geven yidn. Zay zaynen geshtanen in gas un habn gebetn a shtikl broyt, a kartofl. Ober gebn a gefangenem a shtikl broyt hat gedroht mit toyt-shtraf.

Vuske Machinson hat a varf getan a gefangenem a shtikle broyt un grad hat das bamerkt a Daytsh. Er hat zikh nisht gefeylt un ir nakhgelofn. S'iz ir gelungen tsu antloyfn fun im un zikh bahaltn.

Dem zelbn tag, ven di daytshn habn farnumen Disne, hat zikh nebn unzer keler opgeshtelt a mashin un in keler zaynen arayn 2 Daytshn, hoykhe, yunge. Zay habn alemen hehaysn aroysgeyn fu keler oyfl hoyf. Di Daytshn habn angehoybn tsu balebateven, iberdrayendik alemens zakhn. Vas zay iz gefeln, habn zay tsugenumen un avekgegangen.

In a par shaah arum zaynen vider gekumen andere ofitsirn. Vider gehaysn alemen aroysgeyn fun keler. Vider ibergedreyt alemens peklekh, zikh gefregt vu mir habn bahaltn das gever. Ven mir habn gezagt, az mir habn nisht kayn gever, habn zay tsugenumen ales, vas zay habnd gevolt, azoy etlekhe mal in tag zaynen ziay gekumen in keler.

Bay Chaim Gutkin in keler hat a natsisher ofitsir tsushlagn mit zayn konchik ale yidn dort, vayl er hat tsuklopt zayn fus oyf di trep fun keler. Di trep zaynen geven tsubrokhn.

Dem 8tn Yuli zaynen arayn tsu unz in keler 2 daytshe ofitsirn un derzeendik bay mayn foter z''l

p. 145

di bard, hat ayner fun zay im angekhopt for der bard un gevolt mit coah zi aroysraysn. Ikh hab zikh gelazn loyfn tsum foter z''l, ober da hab ikh bakumen ibern kop a shtarkn klop mitn konchik un zikh bagosn mit blut. Fun dan an flegt mayn foter z''l geyn arumgeviklt di bart, clumreshet s'tuen im vay di tseyner, cdai men zol nisht bamerkn zayn bard.

Dem 14tn yuli habn di daytsn aroysgetribn ale mener fun di kelers un zay gehaysn geyn oyf dem plats nebn dem Rusishn kloyster. Men hat alemen oysgeshtelt in a ray. Fun der ray hat men gehaysn a tayl geyn oyf rekte un a tayl oyf links. Di, velkhe zaynen geven oyf der rechter zayt, hat men oysgeshtelt in ayn ray un zayn oysgeshosn. Fun di dershosene 10 men zaynen geven 7 yidn un 3 kristn.

Fun di yidn zaynen geven: Yechiel Greynimans 2 zin, Iser Vaksmachers zun, Mordechai; Michal Vaksmachers zun, Izie; Shcharanski, velkher hat gehat a gesheft fun shrayb-getsayg; Kluft Leib un Dlugin Fayvush. Yechile Grayniman iz gekumen mit a lopate un hat alayn mit zayne hent farshotn zayne tsvey zin. Oykh Iser Vaksmacher hat mkaber geven zayn aygenes zun.

Di panik iz in Disne gevarn a gevaldik groyse. Yidn habn zikh gerisn di klayduer. Di har fun kop. S'iz shver zikh fartsushteln, vas es hat zikh dan getan tsviskhn di Disner aynvoyner.

Di merder habn nokh dem gezagt, az zay habn oysgeshosn di 10 man, vayl zay habn ibergerisn dem telfon-drat. Aber in der virklekhkayt iz nokh der telefon-drat nisht geven afilu angetsoygn.

Zikh bagegenen mit a Daytsh in gas iz geven a groys gefar. Chatzkel Nigdin iz gegangen durkh dem gartn. A Daytsh hat das gezen, hat er aroysgenumen zayn pistolet un im dershosn. Nyevnyanski Leib hat bagegnt nisht vayt fun zayn moyer a Daytsh. Der Daytsh hat gehaysn Nievnyanski zikh oystan naket un tantsn. Nakher hat er in gehaysn loyfn ibern gas hin un tsurik, biz er hat im fartribn in komendantur, vu men hat im shreklekh gepaynikt un dernakh dershosn. A Daytsh hat getrofn in gas Fayge Blachman. Er hat zi avekgefirt tsu Kishkurinen in shtub. Vas iz nebn unzer moyer. (Di shtub iz geblibn nisht opgebrent). Di Daytshn habn gefodert, zi zol zagn vu habn di yidn bahaltn di gold-zakhn un das gever un habn zi shreklekh tsushlogn.

Yedn tag habn di Daytshe merder gefirt in Ikshkuins shtub yidishe kravanut: Chanankinds tokhter; Dorfmanns zin un andere. Azelkhe kravnut zaynen in Disne geven fil Di yidishe anshtendike kinder habn dan zeyer fil ibergelebt. Aynike habn nisht gekent aribertragn zayere veytik un habn gevolt bageyn zelbstmord.

Dem 22stn Yuli iz arayngekumen tsu undz in keler a Daytsh un gehaysn mir, Shcharanski's froy un Rive Abramzon geyn mit im. Er hat unz gefirt tsu Gushtshen in moyr un gehaysn oyfroymen un oysvashn. Bald habn mir zikh genumen tsu dem arbet, aber kayn celim mit vas oyftsuramen zaynen nisht geven. Ven der Daytsh iz gekumen un gezen az di arbet iz nokh nisht farendikt un mir roymen nokh, hat er aroysgenumen dem konchik un kayn klap habn shoyn undz nisht gefelt.

Dem 3-tn oygust hat di natsishe makht aroys gegebn a befel, az ale yidn fun di hayzer un fn di kelern zoln zikh aroysklaybn in geto. In geto hat men oykh tsuzmengeklibn di yidn fun di arumkn shtetlekh, vi: Yazne, Mikolyeve, Volkove u.a. In geto habn gedarft arayn afilu azelkhe, velkhn zayner geven yidn mit 5 dorot tsurik.

Fun anhoyb habn di Daytshn gevolt makhn dem geto in a klayn gesele nebn der ayzerner brik. Fil yidn habn shoyn gebrakht ahin zayere peklekh ober derzeendik, az das iz in shtat un dem

p. 146

plats iz tsu klayn, habn zay aroysgegebn a bafel, az di yidn zoln zikh araynklaybn oyf Zadiesanke, in bayde zaytn hayzer fn Polotsker Gas, geyendik fun der brik oyf links. Vi hering in a fas hat men unz alemen tsuzamngeprest tsu 3-5 mishpachot in ayn dira. Geyn in shtat iz geven shtreng farbotn unter der drang fun toyt-shtraf. Oyf der ayzerner brik iz geven a vakh, vas hat streng kontralirt.

Bald nakhn farnemen Disne habn di Daytshn bashtimt als birger-mayster Siergey Solntsev. Zayn ershte farordnung iz geven, az yede mishpachah, umophengik fun tsal, meg bay zikh habn nor 20 kilo mel, broyt, oder tvoah. Di iberike muz men opgebn in meshech fun a par shaah in magistrat. Zayn tsveyte farordnung iz geven, az ale aynvoyner muzn aroysnemen peser. Der kolor fun di pelser iz geven farsheydn, ophengik fun der nationalitet. Bay di yidn zaynen di peser geven hel gele. For nisht oysfirn di gezetsn hat gedroht mit toyt-shtraf. Ales iz bay zay geven farshribn in di bikher mit groyse pinktlekhkayt.

Di bafelkerung hat di angegrayte produktn geshlept tsum magistrat, geshtanen in a groyser ray un geven tsufridn, vas men hat bay zay tsugenemen on shum tviot.

Bald nakhn farnemen Disne durkh di natsis, hat men genumen traybn di yidn oyf arbet. Bay der arbet hat men di yidn shtark gematert, geshlagn an shum sibah. Der bafel oyf tsvangs-arbet iz for mener geven fun 14 biz 60 yar un for froyen fun 16 biz 50 yar. Oystsufirn pinktlekh di arbet habn di Daytshn bashtimt di ortike kristlekhe palitsay: Sviniarski iz geven shef, Chasinievich tseshik, Vrublivski zinke, Galagavski Lipove, zivare. In 3 vokhn arum iz aroysgegebn gevarn a forordnung fun der Daytsher makht, an ale yidn--yunge un alte, oykh kinder--darfn tragn gele bender (lates) oyfn rekhtn aksl, brust un arbel fun zayere oybershte begadim, vas vet zay untersheydn fun der nisht yidisher bafelkerung.

Oykh izn gemaldn gevarn, az for yidn iz farbotn tsu gayn oyfn trotuar. Men tar nisht entfern oyf zayere bagrisungen. Yidn zaynen mchuts dem gezets. Zayer lebn iz hefker. For shisn a yid kumt nisht kayn shtraf.

Azoy vi men hat di fardarbene kristn gegebn eze frayhayt, flegn zay zikh gut iber unz noykm zayn. In anhoyb flegn di yidn zukhn shutz bay di eltere Daytshe ofitsirn. Ober zeendik, az di Daytshn lakhn zay oys, zaynen di yidn gevarn shtark nidershosn.

In a kurtser tsayt nakhn farnemen Disne iz aroysgegebn gevarn a farordnung, az yidn iz farbotn tsu koyfn bay Poyerim shpayz-produktn. In di Disner gesheftn habn oysgefelt: zalts, naft, shvebelekh, tabak un andere artiklen. Darfishe kristn flegn kumen in shtat, shteyn a gantsn tag in a ray, cdei tsu bakumen a bisl zalts, a pekl tabak, oder naft. Zay flegn brengen in shtat hiner, futer, honig, milkh un andere produktn, azoy vi in di gesheftn iz garnisht geven. Folegn zay bay di shtotishe kristn oysbeytn oyf naft, zalts, oder tabak. S'flegt oykh trefn zeyer oft, az di Daytshn flegn bay zay tsunemen di futer, oder honig for zayer aygenem gebroykh un flegn aroysgebn di poyerim oyf dem a tsetl, oder batsaln zay mit gelt loyt zayer prayz. Azoy arum, az der krist flegt kumen a haym an zalts un an products.

Di yidishe kehilah--Yudnrat

In Disner geto iz geshafn gevarn a yudnrat. Di hoypt forshteyer fun yudnrat azynen geven: Efraim Gordan un Nachum Rochlin. Der shef fun der yidisher politsay iz geven Ber Vayspapir. Di flikht fun yudnrat iz geven oystsfirn ale bafeln un farordnungen fun der okupirter natsisher makht lgavi der yidisher bafelkerung. Der yudnrat hat organizirt un oykh bashtimt yidisher arbetr for di Daytsn an oykh for der kristlekher bafelkerung. Der yudnrat iz geven a coach. Fun velkhn s'hat zikh

p. 147

gevendet tsu bakumen a besere, oder ergere arbet. Oykh hat der yudnrat fartaylt di shpayz-produktn for der yidisher bafelkerung.

In tsuzamenhang mit dem habn zikh fil mal arbeter gekrigt un der lokal fun yudnrat iz shtendik geven ful mit mentshn un es iz dortn geven a groyser tuml. Fakhlayt, vi shuster, shnayder, shteper, frizirer u.a. habn gearbet forn perzenlekhn gebroykh for di Daytshe hersher. Zay flegn nayen bgadim, shtivl fun di tsugeroybte bay di yidn sochurah.

Di arbeter, velkhe habn gearbet oyfn arbets plats, flegn oft mal mkone zayn di faklayt. Zay habn gerekhnt, az filaykht vet men di faklayt lazn lebn. Oyser dem iz di arbet oyfn arbets-plats geven zeyer a shvere un a geferlekhe. Bazunders flegt men di arbetr shark shlagn an kayn shum sibah. Men flegt zay shikn brekhn tsigl fun di opgebrenter moyern an shum gebroyckh, nor cdei di yidn zoln shtendik zayn basheftikt mit velkhe es iz shverer arbet. Bay der arbet flegt oft mal aropfaln a tsigl un derhrgenen a yid, vi s'hat pasirt mit Zalman Abramson (Kresles zon) bay der tsvangs-arbet: a koymen iz arpgefaln un im derharaget.

Men flegt di yidishe arbeter shikn raynikn dem shney bay der ban-linie. Di yidishe arbeter flegn dort oft araynfaln in vaser, oder in a tifer grub, vas iz geven badekt mit shney un flegn nakher arbetn mit farfroyrene fis, als rezultat flegt bay zay gelaymt vern der gantser kerper, vi s'hat pasirt mit Chaim Levin un andere arbeter. Nakh eze arbet iz shoyn Levin mer nisht oyfgeshtanen fun bet.

Di yidishe arbeter flegt men shikn brekhn dem ayz oyfn taykh. Der ayz iz geven din un di yidishe arabeter flegn araynfaln in taykh, vi es hat pasirt mit Chideklen, velkhn di arbeter habn mit groyse shverikaytn aroysgetsoygn fun vaser.

In Disner geto habn zikh gefunen tsvey yidn, velkhe habn gehat kristlekhe froyen. Ayner iz geven Fartavich, velkher hat gehat a gesheft fun vayn un branfn in Disne un der tsveytr iz geven Hirsh, Moshe dem kotlars zun.

Dem 1tn september, vi gevaynlekh, habn zikh angehoybn in shul di limudim. Ale kristleckh kinder zaynen avek lernen in der shul, vas hat zikh gefunen oyf der tsveyter zayt taykh, oysern geto. Aber for di yidishe kinder iz das lernen beven forbotn. Di yidishe kinder, fun 14 yar an, zaynen gegangen tsu tsvangs-arbet. Di klenere kinder habn fun anhoyb gekukt mit groys fardrus, vi di kirstlekhe kinder geyen mit di bikher in shul lernen. Aber nacher habn zay gezagt: "Vas iz yetst for a lere? Vi kan man yetst trakhtn vegn limudim, ven yedn tag ken men unz alemen oysmardn? Mir veln geser klern vi azoy tsu blaybn lebn. Nur vi azoy blaybn men leben at das iz yetst di greste frage".

S'iz zeyer shver ibertsugebn, vas for a shreklekhe shtimung iz dan geven bay di yidishe kinder.

Dem 13-tn oktober 1941, vas s'iz dan aroysgekumen mantik un dinstik iz geven simchat-torah, hat mayn fater z''l bakumen fun Gluboker rab harav Katz z''l a tsetele, in velkhn harav Katz z''l hat geshribn: "Mir yidn zaynen arayngefaln in zeyer a shekhter nets un ikh vays nisht, oyb mir veln fun"

p. 148

"ir kenen zikh aroysplantern". Mayn fater z''l hat dem tsetele ibergelayent bshetn davnen. Ale yidn habn gevust fun dem un flegn kumen tsu unz fregn, tsi s'iz rikhtik, az mir zaynen farfaln. Oyf dem flegt mayn fater z''l entfern: "Filayckt vet zikh for unz annemen amerika, oder an ander land. Aber oyf eze nes tarn mir zikh nisht farlazn. Mir darfn alayn zukhn vegn, vi azoy zikh tsu rateven".

Ayn mal zitsndik bay undz in shtub ruft zikh ap Yechzakel Beilin z''l un vendt zikh tsu mayn man z''l: "Vi rekhnt ir, mayne kinder in yisrael vaysn, vas da kumt for? Ikh hab dokh in Yisrael a tokhter Hinde un a zun Yitzhak!" "Vaysn, vaysn zay zikher fun radio un lebn dort nisht veynik iber, ober tsi zay kenen unz helfn, iz a groyse frage"--hat mayn man geentfert.

Zeyer fil habn dan ibergelebt Nachum un zayn froy Manie Smushkavich, vas zayere kinder Chane un Zislie zaynen nisht geven mit zay in Disne.

Da darf men dermanen tsum gutn dem Disner krist Jan Zalnerovich. In der tsayt, ven fil kristn habn gevart oyf das yidishe guts, flegt Jan Zalnerovich brengen oyf a shifl in geto for unz fish un oykh for Smushkevichn un andere yidn. Er flegt alayn di fish angen un kayn gelt nisht nemen. Nokh veynik vas: Zolnerovich hat in yener shverer tsayt zikh derklibn keyn Bialystok in geto, vu s'hat zikh genumen Smushkeviches tokhter Zislie. Avekgefirt ir zakhn tsum ontan un gebrakht fun ir a tsetele. Er hat nokh gerechnt opfirn zakhn for Chanhen in Lvov. For eze tat hat Zolnerovich fardint, az er aol farekhnt vern tsvishn di chidei umot haoolam.

Dem 26tn November bin ikh avek in mark koyfn vas tsum esn, vi ikh fleg das oft mal tan. Di gele late hab ikh aropgenumen. Oyfn ayzernem brik hat men mikh nisht bamerkt. Oykh di gasn fun shtat bin ikh durkhgegangen bshalom un kaynem nisht getrofn. In mark bin ikh tsu tsu a vagn, vu s'iz gelegn kroyt. Ober da, plutslung, hat men genumen shrayen: "Jude! Jude!" Shoyn hab ikh avekgevarfn di kroyt un zikh gelazn loyfn ibern mark, aber men iz mir nakhgelofn. C'hab bakumen a shtarkn shmitz ibern playtse mit a konchik. Koym mit der nashimah bin ikh gekumen in shtub. Fun groys oyfregung un iberlebung bin ikh etelekhe teg gelegn tsu bet.

Der vinter iz dan geven a shtrenger un vu tsu krign a shaytl holts iz nish geven. An arbeter gayendik a haym fun der tsvangs-arbet, flegt ven brengen a shtiokl holts fun a opgebrent hoyz, forvas es hat im gedroht toyt-shtraf.

Oykh mit balaykhtung iz in geto geven zeyer shver. Men flegt tsindn a koptikle. Aber merstn tayl iz men gezesn in der fintster. Oykh mitn kokhn iz in geto geven zeyer biter. Ayn oyvn oyf 6-8 mishpachot--kan men zikh shoyn forshteln. Azoy arum hat men shoyn nisht gekokht un nisht gegesn.

Nisht kukndik, vas di yidn in geto habn gelebt zeyer eng, iz in geto geven zoyber. Haltn zikh rayn iz geven alemens interes un ayner hat gehit dem tsveytn. Oysern geto, bay di kristn, hat gehersht der tifus mit fil toyt-faln. In geto, vu men hat zikh geshtikt fun engshaft un nisht deresn tsu zat, hat di epidemie nisht dergraykht.

Di kinder flegn zikh shpiln fraylekh un munter oyf dem ayntsikn shtikl zamriken shetakh vas hat zikh erfunen in geto. Ayn mal in mitn zayer spil, habn zay zikh an epes dermant un zaynen gevarn teyer troyerik. Habn zikh avekgetatst oyf a bret, tsugetoliet ayner tsum tsveytn (tsvishn di kinder zaynen oykh geven Shimshon un Brochele Rositsan, Shmuels kinder) un habn geredt tsvishn zikh shtil. Geredt habn zay vegn dem zelbn, vas ale broyse in geto. Zay habn zeyer gut gevust, az kinder veln zayn di ershte krvavnot fun der Daytsher aktsie un zay habn gezukht atzot, gemakht plener, vi azoy zikh tsu rateven

p. 149

von di Daytshe mererishe hengt. Der plutslungdiker tuml in geto hat tsugetsoygn zayer oyfmerkzamkayt un zay habns shnel ibergerisn zayer intimen shmues un zaynen zikh tsulofn dershrokene zeen, vas s'hat pasirt.

S'zaynen dan gekumen shliachim fun yudnrat onzogn, az men hat fargresert di tsal yidishe arbeter.

Di mentshn, velkhe flegn shterbn in geto hat men loyt a spetsieler derlebenish fun der komendantor mkaver geven oyfn yidishn beit-olam, vas hat zikh gefunen hinter der shtat, oyser dem geto. Dan habn di yidn gemegt geyn tsu der lviah durkh der shtat. Di yidn habn gefilt zeyer bitere lang un flegn zagn, az di geshtorbene iz fil beser: zay zaynen geshtorbn mit azoyer natirlekhn toyt un lign tsvishn di yidn oyfn yidishn beit-olam.

Kayn doctor iz in geto nisht geven. Ven s'flegt ver fun di yidn krank vern, flegt men geyn tsu Gafung Aleksander, oder Gelman Chaneh-Leah, zay habn dan gearbet in optayk fun der Daytsher makht un zay flegn bahaltenerhayt brengen a rfuah for dem krankn. Ven di Daytshn voltn gevust, az di yidishe arbeter tragn aroys rfuot for di yidishe kranke-- voltn zay glaykh oyfn ort bakumen zayer shtraf-- toyt-shtraf.

Nisht kukndik, vas di yidn habn shoyn opgegebn zayer farmegn di Daytshn, iz in anhoyb yanuar 1942 angekumen in yudnrat a shtrenger bafel fun der Daytsher makht, az ale yidn muzn in mesheckh fun ayn tag opgebn ale zayere vert-zakhn, vi geld, goldene zaygers, goldene oyringlekh, golden fingerlekh, tsirung, briliantn, perl, zilber, zilberne laychter, zilberne chfetsim, meeshne chfetsim, vi oykh gelt-papirn, in velkhe vert das zol nish zayn. Yidn tarn nisht bazitsn kayn shum aygntum!

Di Disner yidn zaynen geshtanen in a langer ray, habn gebrakht un opgegeben zayere tayerste vert zakhn, tayerste chftsim, vas ver vays fun vifl dorot, vas zay habn geirshnt fun zayere eltern, zaydes un alter-zaydes. Di yidn habn gevolt, az di Daytshen azoln das vas shneler tsunemen on shum balbulim, on shum geshleg, avi nor blaybn lebn.

In a par teg arum iz vider angekumen fun der Daytsher makht a frisher bafel (ale unter der droung fun toyt-shtraf), az ale yidn muzn in meshech fun tag opgebn zayer pletsn, shtof, kostiumen, mantlen, futers, leder u.s.w. un vider zaynen di yidn geshtanen in a langer ray. Men kan garnisht bashraybn vi groys s'iz geven der pachad. Men iz grayt geven tsu farblaybn in ayn hemd, avi nor tsu blaybn lebn. M'hat gerechnt, az oyb men vet alts opgebn der Daytsher makht, filaykht veln zay lazn lebn.

Zeyer oft flegn di Daytshn kumen in geto, cdei a bisl zikh durkhshpatirn durkh di gasn. Dan flegt vern a groyser churban in geto. Ale yidn, oykh di kinder, flegn zikh bahaltn in di hayzer. Di geto flegn vern pust fun mentshn. Aber di merdr flegn nisht kenen durkhgeyn un kaynem nisht anrirn. Ales hat azoy geshtert. Loyft durkh a cats,-- nemen zay aroys zayer pistolet un dershisn ir: ven a foygl flit durkh--glayckh dershisn men ir. Ales iz geven for zay iberik, ales hat zay geshtert.

Dem 18tn februar 1942 hab ikh getrofn mayne chverates Raye Kalmanovich (Rumer) un Sanie Vigderhoyz (Lapid) z''l. Un at dertseyln zay mir, az zay habn gehert, az fun Polotsker Gas kumen kristn un dertseyln vegn partizaner. Ikh bin avek mit Sanien z''l ahin zen di kristn, velkhe dertseyln vegn di partizaner, ober mir habn zay nisht getrofn.

Oyf morgns in avnt, ven ikh bin arayn in shtub, iz in etlekhe minut arum arayn a hoykher krist, a yunger. Dereendik mikh, hat er zikh opgerugn, "Vas zitst ir da yidn? Men vet dokh"

p. 150

" oykh da alemen oysshisn. Geyt vas gikher in vald! Dort zaynen da partizaner". Ikh freg im "In velkhn vald?"

-- In ale velder zanen zay da! --entfert er mir.

-- Vu darf men geyn, oyf velkhe vegn?-- freg ikh vider.a

-- In ale vegn vet ir zay trefn--entfert er mir vider.

C'hab dertseylt mayn fater z''l un er hat dertseylt di yidn baym davnen. Er hat geratn di yungvarg zikh tsu farbindn mit di partizaner, filaykht veln zay alayn zikh kenen rateven un nokh unz afshar helfn.

-- Farlirn iz nishta vas! -- hat gezagt mayn fater z''l.

Di yungnt hat zikh batsoygn tsu mayn faters reyd mit groys tsutroy. Etlekhe mutike, yunge bachurim zaynen avek in di velder. Tsvishn zay iz geven ayner a Polotsker, velkher hat gezagt az er vays gut di vegn. Ober opvalgerndik zikh a par vokhn in di velder habn zay zikh tsurik gekert mit garnisht. Zay habn gezagt: "Mir zaynen geven in fil velder, durkhgemakht fil kilometers, gekumen mit geshvolene un kalike fis un kayn ayn partizaner nisht getrofn. Es iz an oysgeklerte zakh!"

Farshteyt zikh, az dan zaynen nokh di partizaner nisht arumgegangen fray in di velder. Zay zaynen geven gut farmaskirt. Es flegt oykh oft trefn, az men flegt hern redn a partizan un nisht gevust vu er iz, vi mir habn das shpeter gezen.

Di greste tayl fun der Disner yugnt, di mutikste, iz geven grayt un detsidirt tsu kemfn for zayer lebn un for dem lebn fun der yidisher bafelkerung un shtarbn mit cavod. Ober di zakh iz nisht geven azoy laykht, nisht azoy aynfakh.

Aynike Disner yidishe bakhurim zaynen avek un zay hat zikh ayngegebn tsu trefn partizaner. Zay habn tsuzamengearbet mit di partizaner un oysgefirt di greste oyfgabes. Shpeter habn mir getrofn in vald: Chidekel Mosh'ke, velcher hat gearbet bay Idl Sushokovich in Zavod un Katz.

Shlomo (Mulie), velkher hat zikh afilu oysgetzaykhnt.

In Disne zaynen farblibn nit fil fun der yugnt, vayl dem grestn tayl hat men genumen oyf der milchamah. Di farblibene yugntlekhe habn yedn tag gemuzt geyn oyf tvangs-arbet. Kayn gever tsum kemfn iz nisht geven.

Aynike Disner yidn zaynen avekgefarn fun Disne in a tsveytn geto tsu zayere krovim un zaynen dort umgekumen. Vi: Shulman Hirsh mit zayn froy Bela un zun Avraham -- in Luzshki; Beilin Layzer mit zayn froy Fanie un kinder mit der muter Gurevich Yente -- in Glubok; Machinson Chane mit ire 2 tekhter, Vuske un Raye-- in Miar; Gutkin Chaim mit zayn froy un tsvey kinder -- in Breslav; Greyniman Shlomo mit zayn froy Katie un kinder -- in Glubok; Machinson Yisrael mit zay froy un kinder -- in Glubok; Yafeh Grunie mit ir tokhter -- in Druye; Glezer Yisrael mit zayn froy Fanie un 2 kinder-- in Ziavki; Zelvianski der opteyker mit zayn froy un 2 kinder (men zagt, az ayne fun di kinder iz geblibn lebn)-- in Ziavki; Lakach Shimeon mit zayn froy un kinder --in Glubok.

Februar 1942 iz aroysgegebn gevarn a farordnung, az m'zol farklenern di tsal shpayz-kartn for der yidisher bafelkerung oyf 50%. Biz yetst flegn di yidn bakumen tsu 100 gram broyt a tag un 200 gram tsuker chodashlekh oyf a perzon. Di aynshparung, vi di natsishe makht hat zikh oysgedrikt, iz vayl di Poylishe dorfishe kontigentn. Aber in der virklekhkayt iz di sibah geven gar an andere, vi mir habn zikh shpeter dervust. Di Daytshe merder habn angehoybn in okupirte erter

p. 151

di masn-farnikhtung fun di yidn.

In anhoyb merts 1942 hat di Daytshe makht oyfgehangen in Disner geto etlkehe eklhafte bilder. Ayn bild hat forgeshtelt a shvartzn yid mit a langer naz, vi er dreyt zikh aroys fun arbet. A tsveyter bild: di elegante Daytshe ofitsirn shpatisrn mit Rusishe meydlekh untern hant nebn der Volge: a driter bild: di oysgeputste Daytshe ofitsirn mit di vayse hentshkes un sigaretn shpatsirn oyf Kavkaz.

Vi nor di Daytsn habn okupirt Disne habn zay gezagt, az in meshech von 14 teg veln zay zayn in Moskve. In di arshte teg fun Merts 942 zaynen durkh Disner geto durkhgegangen militarizirte optaylungen un di mentshn zaynen oykh geven gants andere, vi in di ershte teg. Das zaynen shoyn geven nisht kayn oysdervaylte yunge, hoykhe, gezunte un farisene zhlobes, geklaydet in naye mundirn mit blishtshedike shtivl. Yetst zaynen shoyn gegangen mitliarike mentshn, geklaydet in opgekrokhene milvoshim, mida, koym vas zay habn zikh geholtn oyf di fis, bashukht mit umgeloujmperte shtivl.

Durkh geto flegn durkhgeyn dorfishe kristn un mir flegn for a kortofl, a fleshl milkh, a shtikl broyt opgebn das letste, vas mir habn farmagt. Ven a Daytsh volt bamerkt, az a krist shtelt zikh op in geto, zi das geven a gefar zay for dem krist un zay for dem yid. M'volt zay bald opgefirt in komendantur un es hat zay gedroht toyt-shraf.

Dem 19tn merts 1942 hat a Daytsh bamerkt, az a krist hat zikh opgeshtelt nebn Itshe-Velie Minkav un hat arayngetragn in shtub tsibele. Der daytsh iz aroyn tsu Minkovn in shtub, hat funandergeshotn di tsivele un hat gehaysn Minkavn geyn mit im in komandantur. Minkav hat gezagt, az der krist hat oyf a vayle gelazn di tsibele un bald vet er es tsunemen. Kayn reyd habn nisht geholfn. Zayn tokhter, Shifrah Minkav, iz avek anshtat ir fater in komendatur. Aber z'iz geshen a nes un ir iz gelungen zikh aroystudreyen un komen a haym.

In ayne fun di shreklekhe teg, in tag fun oysshisn dem Prozoroker geto, iz gekumen mayn fater z''l un hat dertseylt, az Hirsh Klat's tokhter iz gekumen fortag tsuloyfn a nakete fun Prozorok koym mit der neshimah. Zi hat dertseylt, az men hat tsuzamengeklibn ale yidn fun Prozorok, gehaysn zay zikh oystan naket, tsushtelt alemen un zay oysgeshosn. Mit a groysn nes iz ir gelungen zikh tsu rateven un antloyfn in Disner geto.

Erev Pesach 12 azayger baytag habn zikh tsu unz arayngelazn in shtub tsvey gestafovtses mit a poliziant. Zay habn gehaysn Shmuel Rositsan zikh antan, cdei im mittsunemen.

-- Oyf a tsayt nemt ir im? -- hat gefregt zayn eltere tokhter Chaya-Hanie.

-- Bald vet er tsurik kumen.

Ober Chaya-Hanie hat gut gevust, az zay veln im shoyn nisht oplazn un zi zet ir fater tsum letstn mal. Vi nor Shmuel hat farmakht di tir, hat zi zikh a vorf getan oyf der podlage mit a groys gevayn un nakh ir di finf ibergeblichene klayne kinder. Da nisht lang iz geshtarbn zayer yunge muter, iberlazndik a vig-kind un yetst hat men tsugenumen zayer shpayzer fun shtub, tugenumen tsum shisn. Un ver vays, oyb bald, bald vet men nisht kumen tsunemen di ibergeblibene. Vi geleymte zaynen mir shteyn geblibn on lashon.

Shmuels zun iz gekumen fun tsvangs-arbet ahaym un hat shoyn zayn fater nisht getrofn. "Afilu zikh nisht opgezegnt" -- hat er gezagt. In etlekhe shaah arum habn mir gehert shisarayen. In yenem tag hata men oykh geshosn Aharon

p. 152

Grunies. Zayn sheyne un geratene tokhter hat zikh gelazn loyfn nakhn fater. Zi hat gevolt geyn anshtat im. Aber di merder habn oykh ir tsugenumen, avekgefirt un dershosn.

In jenem tag hat men dershosn: Kliat Nachum, zun fun Mordechai; Epshtayn Yosf (der fotagraf) un zayn zun Zalman; Kliat Tevl; Fuks Yosf; Fuks Henie; Shatzman Hirsh; Kliat Rfal's froy, Rositzan Dvorah; Fuks Zalman Chernitski Rfal; Kliat Iser; Sierkin Shlomo; Yakov von balagan; Machinson Leib; Kliat Avraham-Leib; Yaktan Btsalel; Kunkes Avraham Hirsh; Fisman Niura; Prager Reuven: Milner Fayvel; Tumarkin Moshe-Aharon; Cohen Ben-Zion un zayn froy Sime.

Vi c'hab shoyn frier dermant, iz Shulman Hirsh mit zayn mishpachah aroysgefarn fun Disne in Luzhshier geto. Zayn tokhter, Frume, zayendik oyf tsvangs-arbet hat plutslung derzen, az men hat avekgefirt ire eltern shisn, iz zi antlofn in vald. Aber zikh opvolgerndik alayn etlekhe teg un nekht, in kelt un nets, iz bay ir geshvoln gevarn di fis. Zi hat zikh dermant, az nisht vayt fun Luzshki gefint zikh zayer an amoliker guter graynt "Famze". Mit geshvolene fis, ingantsn a tsubrokhene, koym mit der neshimah, iz zi derkrokhn tsu Ramzer in shtub. Aber lang habn ire "gute fraynt" zi nisht gehaltn. In etlekhe shaa arum habn zay ir gezagt, az zay veln ir apfirn in Disner geto tsu di Disner yidn, aber anshtat ir tsu brengen in Disner geto, hat ir Ramze gebrokht in Disner komendantur. Ir opgegebn direkt der Daytsher makhet in di hent. For dem hat er gefodert toyznt mark un a pekl sigaretn, vayl di Daytshe makt hat gehat oyfgehongen a tsetl, az ver es vet brengen a yid, oder a shpion, veln zay batseln teicaf toyznd mark un sigaretn.

Kayn gelt un kayn sigaretn hat Ramze nisht bakomen. Men hat im tsugezagt aroynshikn in shtub. Ven es habn zikh vegn dem dervust di Disner yidn fun geto, habn zay das letste, vas zay habn gelazn for zikh oyf spayz, gegebn dem yudnrat--gelt un zakhn -- oystukoyfn Frumen. Men hat zi oyf a fur gebrokht in geto.

Ven ikh hab derzen Frumen, hab ikh ir garnisht derkent. Das gezikht iz bay ir geven gel un geshvoln. Di oygn habn zikh nisht gezen un ale ire shtrikhn zayner geven nor andersh. Oyf di fis hat zi nisht gekent sheyn. Di hent habn zikh bay ir getrayslt. Di verter zaynen bay ir geven opgehakte un nisht daytlekhe.

Gebrokht hat men zi tsu Nachum Shmushkovich. Zay habn ir avekgeleygt oyf zayer geleger, gegebn tsu trinken. Aber Frume iz geven zeyer tustumlt, hat garnisht gevust, vas mit ir tut sikh, vu zi gefint zikh un ver es geyt arum ir.

Di lage iz gevarn alts erger un erger. Sof may hat men aroysgelazn a klang, az s'zaynen gekumen oyf a mashin gestapavtses un men vet undz alemen oysmordn. Men kan zikh forshteln, vas for a toml s'iz gevarn in geto. Aber di mashin mit di gestapavtes iz bald avdkgefarn fun Disne un s'iz ariber an kravnot.

Di yidn habn zikh abisl baruikt. Aber gantse nekht flegt men arumgeyn in gas un hitn, vayl di lage iz geven zeyer an ongeshtrente.

Zuntik, dem 14tn yuni 1942, shpet, bin ikh gekumen zeyer mid. C'hab gebrokht produktn. C'hab zikh geleygt shlafn, aber nisht gekent aynshlafn fun midkayt. Plutslung hab ikh derhert trit arum unzere fentster. Ikh gib a kuk: der zayger iz 2 baynakht. C'gey tsu tsum fentster, c'ze: Michal Merkin loyft un kukt zikh um oyf hintn. Di nakht iz geven a likhtike. Di zakh iz mir geven zeyer fardekhtik. C'hab oyfgevekt mayn fater z''l un mayn man z''l un oykh ale iberike, velkhe zaynen geven mit unz in shtub. Moshe un Mushke Lakakh habn gezat, az zay vaysn oyf zikher, az em iz garnisht, men hit dem geto un zay zaynen geblibn lign oyf zayere gelegers.

Ikh hab aroyfgekhopt mayne morgn-shikh un calotte

p. 153

un c'bin aroys a kuk tan, vas es hat pasirt. Mayn zun hat gezagt, za er geyt oykh zen. Merkinen habn mir shoyn in gas nisht gezen, nor mir habn gezen andere yidn loyfn. Ikh loyf nakh zay un vil bay zay fregn vas s'kumt for. Ober plutslung hat mayn zun oysgeshrien:

-- Mame, in unz zilt a Daytsh tsu shisn!

Fun shrek bin ikh gefaln un farloyrn dem bavustzayn. Tsu zikh bin ikh gekumen, ven Kresles tokhter hat mir oyfgehoybn fun der erd un gebetn c'zol ir iberbindn ir farblutikte flaytse. Di flaytse iz bay ir geven durkhgeshosn.

C'bin geshtanen nokh a par minut un nit gevust, vas da kumt for, vu mir zaynen un vas es tut zikh. Aber bald bin ikh gekumen tsu zikh, opgerisn a blat fun a kust un ir farbundn di vund. C'hab oyfgehoybn mayne oygn un gezen, az nisht vayt shreyen yidn. Mir lazn zikh loyfn tsu zay. Aber glaykh hern mire vilde, shreklekhe, umdertreglekhe, mentshlekhe geshrayen un a gedikhter, shvartser roykh mit a fayer badekn dem himl. Mir glaybn shteyen fargliverte, farloyrene un geleymte.

Alemen farloyrn: di beste, di tayerste, di noentste! Mir veln zay shoyn mer kayn mal nisht zen. Oyf eyvik zikh tsusheydt mit zay. Mit ayn mal, in ayn tag alemen farloyrn! Geven in das dem 14tn yuni 1942, mantik c''a tamuz. Aza shrek, aza koshmar hat nokh di velt nisht gezen.

Bald zaynen tsu undz tsugekumen kristn mit peklekh fun Disne un dertseylt, az der geto iz farbrent un farnikhtet. In a kurtser tsayt arum zaynen tsu unz tsu andere kristn fun Disne un undz gezagt:

-- Vas shteyt ir da ale. Di Daytshn habn oysgeshoysn ale Disner yidn. Der geto iz farbrent, nor aynike faklayt habn zay dervayl ibergelazn biz zay veln farendikn di arbet for di Daytshn. Antloyfn in di groyse velder.

Zay habn unz gegebn tsu shtikleh broys un gevizn vuhin tsu loyfn. Aber mir kenen nisht avekgeyn. Mir darfn genoy un oyf ziker visn, vas s'hat in geto pasirt. Bald dervisn mir zikh: di Daytshe zshangarmerie hat arumgeringlt dem geto fun ale zaytn un hat geefnt a fayer oyf di yidn fun biksn. Di yidn, derzeendik das, habn genumen varfn shtayner, hek, ayznss, tsigl, flesher un vas nor zay habn dekent oyf der zshandarmerie. Andere habn zikh bahoaltn: andere zaynen antlofn, vi Rumer Mendl, vemen men hat nakhn krig gefunen lign nebn der ayzerner brik unter a kust. Dan hat di zshandarmerie beefnt a fayer oyf di yidn mit bombes un granatn. Aynike yidn habn untergetsondn dem geto, cdei, der shone zol nisht tsunemen das yidishe gott. Oykh der yidnrat hat in aynikek erter angegosn benzin un untergezundn. Men hat gemaynt, az s'vet filaykht zayn gringer zikh tsu rateven. Di banditn derzeendik das habn gemakht a gedikht ring.

Gafung Aleksander mit zayn mishpachah hat zikh bahaltn bay vatinen in moyer. Habn zikh dort opgevalgert a bisl tsayt. Aber di shtatishe kristn habn zay bamerkt un gemaldn in der komendantur vegn dem. Bald iz men gekumen fun komendatur, zay tsugenumen un dershosn.

Fil yidn habn zikh baholtn, aber di shtatishe un darfishe kristn flegn zukhn di yidn in yedn vinkl, flegn gefinen un glaykh vegn dem meldn in der komendantur. In Disner geto zaynen umgekumen iber drey toyznt yidn.

Vas hat mit undz perzenlekh pasirt, vi azoy bin ikh un mayn kind geblibn lebn, vas for a shverikaytn mir habn adurkhgemakht, vi azoy ikh un mayn kind habn zikh geranglt mitn lebn, cdei tsu blaybn lebn--bashrayb ikh in mayn tsveytn tayl.

Ikh vil nor tsugebn, az ven ikh bin mit mayn kind gekumen in Disne shoyn nakhn krig, in anhoyb 1945 un ikh hab derzen dem plats, vu men hat farnikhtet di yidn fun geto, dem groysn kever, vas gefint zikh oyfn zamd, Zadiesianke, vas hat tsugenumen mit zikh di shreklekhe geshrayen un yomerayen

p. 154

fun di umshuldike, haylike yidn tsuzamen mit zayere kinder, velkhe zaynen farshotn gevarn lebedikerhayt, vayl for di kinder hat men gezshalevet koyln, hat men zay, nebekh, gevarfn lebedikerhayt in a bazunder grub--hat mir angekhopt a groyse shrek.

Das shreklekhe bild shteyn shtendik for mayne oygn. Ikh vel kaynmal nisht fargesn di tsurisene milboshim, bayner, shikh, shtiklekh fun talitim habn zikh gevalgert oyfn zamd un tsign mit chazirim zaynen iber di haylike kvarim urmgegangen. Ikh hab zikh dan vegn dem gevendes tsum forzitser fun garsoviet, tsu Semyanovn, un im gebetn er zol mir meldn, ven in garsoviet vet farkumen di noentste zitsung. Oyf der zitsung hab ikh gebetn men zol fartsoymen das ort, vu men hat farnikhtet di yidn. Oyf dem hat mir Semyanov geentfert, az oyf di tsvekn hat er nisht kayn gelt. Ikh hab gezagt, az mir betn nisht kayn gelt, nor men zol derloybn di yidn oyshakn in vald baymer an di oysgehakte boymer zol der garsoviet oyf zayere ferd brengen in Disne un gebn di yidn drat mit vas tsu fartsoymen. Mayn farshlag hat untergehaltn der direktor fun der Rusisher gimnazie, Radin. Di zitsung hat bashlosn der filn mayn bite.

Di Disner yidn zaynen dan gegangen in vald, oysgehakt un tsuamengeklibn boymer. Der garsoviet hat di boymre gebrakht in Disner geto un gegebn drat mit vas tsu fartsoymen. Men hat gemakht a tsoym. Aber lang hat zikh der tsoym in geto nisht gehaltn. Bald dem ershtn vinter habn di shtatishe kristn oysgegrabn di boymer fun tsoym, c'dei tsu bahaytsn zayere hoyzer.

Dan habn di ivergebibene yidn in Disne angeshribn a shriftlekhe bite tsum forsitzer fun hekhste gerikht, tsu Stroyen, habn im gebetn unz helfn avektsushteln a fundamentaln tsoym arum di kvarim fun di umgekumene yidn in geto. Tsu der bite hat Stroy oykh tsugeshribn un gebetn, men zol asignirt a sume gelt oyf a tsoym. Dem briv hat men opgeshikt keyn Minsk. In etlekhe monatn arum iz fun Minskh angekumen tsvey toyznt rubl oyf a tsoym. Dem tsoym hat men gemakht fun tsigl. Aber oykh dem tsoym habn di kristn funandergenumen, cdei tsu makh for zikh oyvns.

Dan hab ikh zikh gevendet tsum forzitser fun garispolkom un gebetn, er zol annemen mitlen kegn aza forbrekhn. Der forzitser fun garispolkom hat aroysgegebn a forardnung, az der, velkher vet nemen tsigl fun tsoym fun beit-olam, oder afilu fun di opgebrente moyern-- vet vern shteng bashtraft.

In a geviser tsayt arum habn di Disner aynvoyner tsuzamengeklibn gelt fun di Disner yidn un s'iz gemakht gevarn a fundamentaler tsoym in Disner geto.

--

^