o Disne Yizkor Volume, p. 117.

Tipen fun Unzere Tsaytn

Norma Eisenberg

The Disne Book of Remembrance, Page 117

1. Reb Mendl Ares (Ayznberg)

Der hekher-mitlvuksiker, fest geboyter, shvartsberdiker Reb Mendl Ares, hat gehat fildaytike aspiratsies. Er iz geven a genialer sochar-tip fun groysn fornem un hat zeyer hoykh geshetst gute virtshaft bay zikh un bay yenem. Er iz geven a yarei-shmayim. A guter baal tfilah, a nadvan. Flegt gebn matan ?bsatar un in zayn shtendiker aylenish hat er shtendik gefunen tsayt tsu man emetsn a tovah un zagn a glaykhvertl, oder gebn a gute atsah. Un iber ales a varemer un ibergebener fater un man.

Er hat gehat a groyse farshtendenish un respekt for visn un kultur, khotsh er alayn hat nisht gehat tsu fil gelegnhayt in zayne yunge yarn tsu lernen un shtudirn. Deriber iz zikh nisht geven tsu fil tsu vundern, az er hat geleygt akht, az zayne kinder zoln bakumen bildung. un er hat gehat nayn, az eyn hara: finf banim in fir tekhter. Zayn zorg hat zikh oysgeshprayt an a mos for zayer guter dertsiung, bildung, gezunt, voyl-zayn un parnasah, zeyer fil parnasah... Das ummeglekhe, cdei tsu farzorgen zayn groyse mispachah fun elf nafshot mit aldes guts.

S'iz zikh shver fartsushteln a mer farnumenes, oder a mer geoylten un farharevetn mentsh vi er iz geven. Ober er iz nisht geven a pashuter arbeter, velkher endikt zayn okht-shahadikn arbets-tag un fornemt zikh aptsuruen. Zayn tag hat zikh angehoybn fir azoyger fartag un er iz zeyer zeltn gegangen shlafn for tvelf in der nakht. Zayn kop iz geven in gesheftn un er iz in der amtn geven a genialer geshefts-man. S'iz zikh yetst nor shver fartsushteln., vi azoy ayn mentsh hat das ales gekent oyftan un glaykhtaytik zayn a mevin oyf azoy fil forsheydnste artiklen un bazorgn di finansiele zayt. Di transportatsie, di sklades, das farkoyfn, das aynkoyfn, di bukhhaltuerie. Un das alts alayn, an badingung, on shraybers an telefonen, on a mashin, oder a britshke, fartraybendik epes mit der linker hant in a klayner, apgeribener keshene

p. 118

blok-notl mit a halb-farshnitstn blayfeder, angeshpart ergets on a fas hering, oder a kastn mit kolirte tikhlekh, aylendik gloykh in a tsveyter rikhtung, arayntsushtopn di hent tsvishn der raye kalb-feln, vas hengen oyf shtengen tsu zen, oyb zay habn zikh shoyn untergetriknt a bisl...

Zayne originele gesheftn zaynen geven a hurtgesheft fun gakalay, oder shpayz-produktn. Ober er hat oykh gehandlt mit naft, benzin, dushe-gekhts, chazir-hor, ferdishe ekn un grives, alerlay futervarg, fun ale minim tikher un shmates, apfal fun vel, roye, shepsn-vol, getriknte svemlekh, zoymen un taylvayz shukh-leder. Oykh farsheydene galanterie artiklen, vi: nodlen, shpilkes, broshkes, shmekndike zayfn, puder, kemlekh, koptikhlekh, fatshayles un tsendliker andere artiklen, spetsiel for di korabelnikes, d.h. di pedler, velkhe flegn geyn iber di derfer un oystoyshn di artikeln oyf shpayz, chazir-hor, futervarg un fel, fn velkher er iz vider geven der apnemer.

Reb Mendl hat gekent apshatsn oyfn oyg di veg fun a bintl chazir-hor un di kvalitet fun a krentsl getriknte shvemlekh. Mit ayn bloz fun moyl di fukhike fel--dem kvalitet fun fuks, oder tkhoyr. Mit ayn sharefn kuk di kvalitet fun a yungn ferds finkldiker fel.

S'iz nokh nisht geboyrn gevarn der mentsh, vas hat im gekent apnarn in biznes. Ven men vekt im oyf in mitn der nakht, volt er genoy gevust dem prayz fun a tuts ferlmuterne kneplekh, a funt godeshve-leder, oder a fel fun a tkhoyr.

Aynkoyfndik a groysn transport hering, fun hundert, oder mer feser, -- nisht vikhtik tsi das taynen geven matiash, yarmuser, taranes, oder gar shmekndike-- hat er bafoyln tsu efenen, ayne fun di feser, aroysgegrabn alayn fun der tsiveter ray a hering, tsurisn im oyf tsveyen un ayngebisn in rukn, cdei tsu filn alayn dem taam fun der sachurah un kenen shpeter garantirn zayne konim di gutskayt un kvalitet.

Reb Mendlen hat men gekent bagegenen cmaat yedn fortag, ayder di zun iz nokh oyfgegangen (er hat shoyn gehat apgedavnt mitn ershtn minyan) in di farvarfnste geslekh "fun nayen plan", oder andere ekn fun Disne, geyendik un forshndik (fun kayn telefon oder oyte hat men nokh damalst nisht gechalomt) tsi der oder yener pedler iz shoyn gekumen turik fun zayn rayze iber di derfer un vas for a socharah er hat tsum farkoyfn, vi: futervarg, chzir-hor, ferdn-hor, shvemlekh un andere.

In di shpeterdike shaahn fun tag iz er geven forton mit farsheydene andere gesheftn, vi oyfn shtatishn mark, in di sklades fun naft un shmirekhtsn, in di shmate-sklades, in gesheft, badinendik konim, oyspakn frish angekumene sachurot, oder gar geyn tsu di kremer, zayne kundn, aynkasirn chovot oyfn bukh.

Farbay loyfndik di sklades, flegt er kayn mal nisht farfeln arayntsukhapn zikh ayn shtal un gebn a kuk tsu der ku, tsi zi hat genug frishn shtroy, mit a sharfn kuk fun der zayt apgeshatst, vi lang zi vet nokh arumgeyn biz tsum keln zikh, oder tsi zi darf zikh shoyn loyfn. Glaykhtsaytik hat er a varf getan di oyn ofn tsveytn zayt hoyf, zen tsi di hinere un katshkes habn nokh tsevayktn broyt tsum esn un frishn vaser. Tayl mal flegt er zikh apshteln in tsveytn zayt fun langn hoyf, vu lengoys der anderer vant fun shckans hoyz iz gelegn angelaygt arum 2 meter hoykh tsuhakte berliazeve shtiker holts un oyf gikh bashlosn arayntsuvarfn (d. h. tsutsukoyfn) nakh a 5-6 furn holts, cdaai tsu tzayn ziker mitn vinter ...

Un ven di harbst-tag flegn tikh anrukn, flegt er bay der ershter gelegnhayt tsuefenen di groyse ayzerne tir fun dem groysn keler,, arunterloyfn di gedrayte trep un mit a geniter oyg apshatsn

p. 119

di groyse kupe kartofl in ayn vinkl: in a tsveytn vinkl--a hoykhe kupe mshonehdik oysgevaksene burakes for der ku un di plenere kupe mern dernebn. Un bald oyfn ort bashtimt tsi mer darf nokh epes "tsuvarfn" farn vinter.

Bald hat er oykh aroysgenumen fun tsvishn a hoykher ray laydik hiltserne hering-efeser, vas zaynen gelegn oysgeleygt leng oys der vant, dray, oder fir "besre" feser mit tsugefaste dekn. Un das vet zayn oyf ayntsuzoyern di ugerkes un di kroyt farn vinter.

Efenendik ayne fun di tirlekh fun der shafe, vas iz geshtanen ayngemoyert in vant fun keler, vu di milkhvarg aptaylung hat zikh gefunen, hat er batrakht a rega di shtayn mit di kezn un bald bashtimt, az der oybershter kez iz shoyn genug hart un trokn un ken shoyn aroyfkumen in hoyz tsum esn.

Oykh tsu der groyser shayg mit di gendz in vaytn vinkl fun keler hat er nisht farfelt tsu vorfn a blik, tsi zay habn genug hober, vaser un koyln. Men hat zay gekarmet fet tsu vern durkhn vinter.

Reb Mendl Ares iz geven an ofter rayznder in vayte makomot un der talit un tefillin-zekl iz ale mal geven mit im. In di for-milchamahdike yarn flegn im zayne gesheftn firn kayn Polotsk, Dvinsk, Vitebsk, oyfn Voroniezher yorid. Er flegt afilu bavayzn zikh arayntsukrigen in Moskve nisht lang (in yener tsayt iz Moskve geven "kramie yavreyev"- on yidn). Er flegt brengen fun di yaridn, oyser di gevoynlekht sachorot oykh "oysterlishe" zakhn for der mishpacha, vi amita vayntroybn, roytn arbuz, apelsinen un for zayn froy, velkhe er hat zeyer geshetst un gelibt--farsheydene froyen-artiklen, delikate untervesh un zaydene farbike kop-tikhlekh.

Nakh der milchamah, ven Rusland iz gevarn apgeshnitn fun Disne, flegt er farn oft kayn Vilne.

Nisht vikhtik vi farnumen un farhorevet er iz geven a gents vokh, nor fraytik nakh mitag habn zikh ale gesheftn geendikt for im. S'iz gekumen di tsayt tsu geyn in Chaim-Hesls bad, oysparen zikh, oysbezimen zikh, aptunken tikh ayn mikveh etlekhe mal un zayn grayt tsu kabalt shabat.

In shabatim un yom-tovim iz Reb Mendl geven ingantsn an ander mentsh, oysgetan lchalutin fun der loyfenish un harevanie, fun dem yokh fun parnasah. Rayn oysgevash, angetan zoyber in a shvartsn surduk mit a klar vayser oyber-hemd on oysbinder, a hartn shvartsn hut: di bard fayn tsukemt--geshpant miushvdik oyfn veg in zayn shul, in der Svinsker, untergebrumt zikh a nigun.

In shul iz er geven fun di gar angezeene baalei-batim un zayn "shtat" iz geven in mizrach, nisht vayt fun arun-kodesh. Zayn angezeenkayt iz nokh geven greser dermit, vas er hat zikh gerekhnt for a gutn baal-tfilah un flegt Rosh Hashana un Yom-Kippur davnen musaf un neilah baym amod mit fil hart un gevayn.

In hoyz flegt zayn an ekht yom-tovdike shtimung, rayn, tsikhtik un varem; der tish mit di finkldike, vayse tishtukher, zilberne loykhter, roytn vayn mit cosot. Di kinder un froy angetan in di beste klayder, vas zay habn--ale dervartn dem melech. Mit a braytn "gut shabat" oder "gut yom-tov" flegt Reb Mendl araynkumen in hoyz, nakhgefolgn fun zayne zin. In hoyz flegt vern alts oyfgelebt mit royd un gelekhter.

Er flegt makhn kidush ibern vayn mit a hoykhl nigun, vi es past for a chazan. Aruntergenumen dem oybershtn rok, fartoyshn di hut oyf a yarmulke, gevashn di hent un ale zayne shoyn gezesn arum dem groysn tish; yeder oyf zayn shtendikn plats.

-- A mishpacha, on eyn hara--flegt zikh Reb Mendl iberkukn mit zayn froy.

Der fater hat gemakht di brachah "hamotzei lechem min haaretz", apgebrakhn a shtikl chalah un farzukht. Damalst habn oykh ale nokhgefolgt un ayngebisn

p. 120

yeder zayn hamotzei. Di muter flegt flink servirn un derlangen yden zayn portsie. Di kinder flegn tsvishn zikh durkhshmuesn vegn zayere shul-problemen un ayndrukn fun yom tov. A vayle shpeter flegt er zingen zamirot.

Rosh Hashanah, oder erev Yom Kippur flegt er efenen dem machzor un araynkukn in der tfilah fun musaf un flegt in gevise shteln zikh tsuzingen, azoy vi er velt zikh repetirt forn naentstn tag tsu davnen baym amod.

Pesach tsum seder hat oysgezen zeyer impozant bay Reb Mendlen in hoyzn. Er flegt gevaynlekh brengen a oreach fun shul, an oreman. Der seder un das zagn di hagadah iz tsugegangen mit groys pompe un fayerlekhkayt, ven er flegt zitsn oyf a hoykhn kishn, un ale kinder arum tish flegn zagn di hadadah mit a nigun. Zayn zingen flegt zikh hern hecker fn ale-men, spetsiel bay "Haleluyah"un shpeter bay "Shfuch chamutach" un "Chad Gadyoh".

In shul, in di yom-tovdike teg, flegt er zikh oyffirn mit a broyter hant, koyfn alyot un mnadav zayn for andere tsvekn. S'iz geven shver zikh fortsushteln, az das iz der zelber Reb Mendl Ares, vas koyft un arbet azoy shver a gantse vokh, mit azoy fil kop-dreyenish un harts-vaytik, shlepndik mit shtolts un virde dem shvern yokh fun parnasah, cdei tsu farzikhern, az zayn groyse mishpachah, zayne libe kinder un froy, zoln ale zayn bazorgt mit alem, vas s'iz noytik: gute dertsiung, bildung, klaydung, un a vareme haim. Azoy arum oyfgehaltn un tsementirt a musterhafte un traditsionele yidishe mishpachah in Disne.

Reb Mendl Ares iz geven a ekhter un oysterlisher tip mentsh un a shtoltser, tif-gloybiker yid. Vi tragish un ironish es klint--yarn shpeter hat zayn aygener zun gemuzt tsunemen a tsigl nokh a tsigl, unter der sharfer oyfzikht fun a natsisher bestie mit a revolver in zayn hant, zayn faters groyse un sheyne choyz un alts vas in ir. Tsuzamen mit dem di lebnslenglekh mi un hofnung. Vas Reb Mendl hat da arayngeleygt for der beserer tsukunft fun zayne kinder, ere un cavod unzere chaylike martirer fun Disne.

2. Yisrael der staler (Greyniman)

Er iz farblibn in mayn zicron als simbol fun erlekhkayt, raynkayt, gots-forkhtikayt un maiestet. "Tsayt tsu shlisn di kram". fleg ikh shtendik hern froytik in di shpete nokhmitag-shahn. "Yisrael der stolar geyt shoyn mkabel sbat zayn". At geyt er mit shnele un drobne trit der slanker yid, mit der langer, sheyn tsekamter, vayser bard, in der langer, shvartser kapote, iber gebundn mit a zaydenes, shvartsn gartl, mit der chasidisher hitl oyfn kop. Di yarmulke kukt aroys fun untern hitl. Er geyt tsu der "svinsker" shul, dort davnet er zayn gantsn lebn. Dortn flegt oyckh davnen mayn tate. Un zayendik in shul, fleg ikh shtendik habn di kinderishe naygerikayt tsu observirn dem man, vas iz geven in mayne oygn fargetert, der simbol fun ales, vas iz gut, erlekh un tsiktik.

Zayn "shtat" iz geven baym ek fun a pashuter hiltserner bank bay der drom-vant nebn fenster. Er flegt zeyer veynik redn mit zayne shcenim arum un flegt nor davnen, al pi rov oyf oysnvaynik. Ikh bin geven zikher, az er farfelt nisht kayn oyn vert. Bay shmonah esreh, un spetsiel bay musaf, iz er geven ibergedekt mitn talit ibern kop, mitn panim tsu mizrach un zikh geshoklt mayestetish. Er iz geven der letster tsu endikn di tfilah. Der chazan, oder bal-tfilah, flegt nisht vagn anhoybn tsu davnen batsibur col zman Reb Yisrael iz nokh nisht "Oysgegangen" shmoneh esrei.

Iberhoypt flegt zikh das merkn in di teg fun yamim-noraim. Reb Yisrael flegt zayn angetan in a braytn, vaysn kitl, arumgegartlt mit a shvartsn gartl un a klayne tabak-fushke mit a

p. 121

sharfn shmek tabak, oyngeviklt in a vaysn naz-tikhl, farshtekt in bozim. Das merkvirdike iz geshen in dem tag fun Yom-Kippur: der shlanker, akhtsik yariker, shver farhareveter man (ersht in di shpeterike yorn hab ikh oysgefunen, vi shver un flink der man hat gearabet als stoler un toker), flegt apshteyn dem gantsn tag, fun fri biz nakht, oyngehilt in zayn kitl, ibergedekt mitn talit ibern kop un shaklen zikh un zagn fun machzor, nisht loygndik ingantsn kayn akht, vas es tut zikh arum im. S'hat zikh gefilt, az er iz fulshtendik oysgeton fun der velt un shvebt ergetst in di himlen. Nor fun tsayt tsu tsayt flegt er oysnemen di naz-tikhl un gebn a laykhtn shmek fun sharfn tabak un zikh oysgevisht mitn tikhl zayn farshvitstn un farvoynten panim.

Ya, ikh fleg bganivah aroynkukn in zayn panim un c'fleg zen trern rinen arop fun zayne oygn.... das flegt angeyn dem gantsn tag, biz di nakht flegt tsufaln. Geyendik in avnt a haim fun shul fleg ikh bamerkn, az der langer tenit un di fil shahn, shteyendik in eze hitlavutdikn davnen habn gevirkt oyf im un zayn hilukh iz geven fil langzamer un nisht azoy zikher, zayn panim blas un oysgematert, ober di tsoyberkayt fun zayn geshtalt iz geven mit im un arum im.

Un der man iz geven a gevaynlekher arbeter-- a staler. Di staleray iz geven angefirt fun zayne zin un er hat shoyn nisht gedarft arbetn. Ober er flegt yedn tag aroynkumen un zikh geshtelt tsu der tokeray, oder mitn groysn hobl, azoy vi a yunger arbeter. Er hat fardint cesher zayn shtikl broyt. C'hab kayn mal oyb nisht gehert baklogn zikh, oder ren dvarim btalim. A laykhter shmaykhl iz shtendik geven oyf zayn panim.

Un at der tsoyberdiker man un fil toyznter vi er, zaynen geven vi a dorn in di aygn fn dem dritn raykh. Col zman azelkhe mentshn zaynen geben tsvishn unz habn zay zikh nisht gefilt git un zikher ... ere un cavod tsum andenk fun aynem fun di vunderbare un gaystraykhe tipn fun unzer umfargeslekher shtat Disne.

3. Moshe der Shuster

Moshe iz geven a gevezener nikolayevsker soldat. Er flegt dertseyln, az er hat gedint oyf der yapanisher grenets un dortn iz er shiur nisht derhrget gevarn. Der fakt, az er hat gehat a koyl in zayn linker brust, mit vas er hat zikh shtark ibergenumen, un men hat im nisht gevagt tsu operirn. Der tifer shram oyf zayn rekhter bak hat oysgezen, vi a shnit fun a meser, vas hat zikh shpeter farheylt. Aber er flegt dertseyln, az a shrapnel hat im oyfgerisn di bak. Das alts habn bashttikt zayne meshiut fun yapanishn front.

A hoykher, brayt-playtsiker un fest geboyter man, mit a shtendik brayt-tsefnter hemd, aroysveyzndik a tayl fun zayn farvaksteneer brust, mit a shvartsn kop gekrayzlte har, flegt er shpanen mit groyse un zikhere trit, mit a laykhter shmaykhl oyf zayn panim.

Er iz geven a goter shuster un hat shtendik gehat a sach arbet. Ober vi farvundert fleg ikh zayn yedes mal, ven c'fleg aroynkumen in zayn hoyz un nisht vilndik zikh tsugekugt tsu der aremkayt un opgelaznkayt. Glaykh nebn zayn "vorshtat" iz geshtanen a groyse, opgeribene ayntsike bet, angeladn mit betgevant. Kayn mal nisht farbet. In mitn shtub iz geshtanen a pashuter tish, tsuzamengeklapt fun breter un fardekt mit a tishtukh, vas iz amal geven vays. A par altmodishe, apgkrakhene shtuln zaynen geshtanen derbay. In a tsvaytn tsimer zaynen geshtanen tsvey alte kindershe betlekh un bay der vant a groyse tunkele. Alt-modishe shafe, fun velkher ayn tir iz geven badekt mit a shpigl. Vas iz in etlekhe pletser geven opgekrakhn un shvartz. Das zaynen geven di "mebl" in hoyz. Di podloge iz in oynike pletser geeven tsubrakhn

p. 122

mit lekher. Men hat zikh gedarft oyshitn, cdei nisht oystsudreyen a fus.

Ikh hab kayn mal nisht farshtanen, vi azoy zay flegn shlafn, vayl zay habn gehat klayne kinder. Ayne unter di andere. Un Yoche, di shusterke, fleg ikh shtendik zen, oder mit a groysn boykh, oder zitsndik oyfn bet mit ayn brust in droysn un mit tseshoyberte har, zoygndik a klayn kind.

Moshe iz geven "unzer" shuster, d.h. er flegt neyen for undz naye shikh un oykh farikhtn alte. Gevaynlekh erev di yom-tovim flegt im di mame lazn visn, az men darf "arapnemen a mas" oyf etlekhe par shikh. Er flegt bald kumen tsugeyn. "Di mas nemen" iz bashtanen in dem az ikh fleg darfn antan a volene zak un er flegt tsushnaydn stiklekh papir fun der lang, brayte un hoykh fn dem fus. Oykh das zelbe for di andere shikh. Mir flegn shtendik habn leder in hoyz un er flegt anhoybn gebn etsot der mamen, velkhe cram iz beser un vaychker un velkhe zoyln zaynen praktisher. Tsum sof flegt er aroyskumen fun unzer hoyz mit a groysn pak fun farsheydene sortn leder.

Das hat mir gegebn an oysreyd un delegnhayt arayntsukumen in zayn hoyz, clomarsht tsu zen, tsi di shikh zaynen shoyn fartik Ikh fleg lib habn tsu batrakhtn vi er arbet, zitsndik oyf a niderikn benkele un haltndik an angevakste dratve tsvishn di tseyner, flegt er reglmesik araynshtekhn a krumer al un makhn a lokh un dan flink durkhtsien di end fun der dratve, gebn a shtarkn tsi un tsuklopn mitn hamer, vas flegt lign oyf zayn shoys.

Tayl mal flegt er zikh plutslung tsshrayen oyf zayn vayb. Ikh hab kayn mal nisht gevust farvas er flegt ir gebn a shlayder mit a hilternem kopul, ober er flegt ir kayn mal nisht trefn.

Moshe der shuster hat gehat a groysn un braytn oyvn, bald antkegn der tir fun zayn hoyz. Bald nakh Purim flegt er oyfgebn zayn shusteray. Zayn hoyz iz farvandlt gevarn in a "pardiad" tsu bakn matsot oyf Pesach. In meshech fun di naentste drey un a halb vokhn iz zayn hoyz in di avntn gevn hel baloykhtn. Shvere, glate breter angeshport oyf kastns habn geshafn di "tishn". Tsendliker froyen un meydlekh flegn shteyn tag un nakht un valgern matsot fun shtiklekh tayg, "tayglekh", vas men flegt zay oystayln. Dan flegt men yede matzah "redlen", d.h. mit a sharfn tsan redl makhn lekhlekh. Der oyvn flegt tag un nakht zayn angehaytst un Moshe flegt arbetn baym oyvn flink, aroyfkhapndik di matzot oyf a langn shtekn un aroynrukn zay in oyvn, glaykhtsaytiki flegt er aroysnemen andere, vas er hat mit a minut frier arayngeleygt in oyvn. Di matzot flegt er vorfn oyf a spetsieln tish, badekt mit a vaysn laylkeh, cdei zay zoln zikh abisl opkiln un dan arayngelygt zay in groyse geflakhtene koyshn for di kundn.

Yeder kund hat gebrakht zayne aygene vaytsene mel un a groysn geflakhtenes koysh, vas flegt shpeter angefilt varn mit matzot. Mayn muter iz, farshteyt zikh, geven farrekhnet bay Moshe tsvishn di ershte kundn.

In di knape fir vokhen fun dem "padriad" hat Moshe oysgezen epes andersh vi a pahuter shuster, mer oyfehaytert un lebendiker Er hat zikh gefilt vi a chashuver un farantvortlekher mentsh, vas tut zeyer vikhtikes un di kundn zaynen ophengik fun im. In a gehoybeneer shtimnung flegt er durkhmakhn di etlekhe vokhn un dem fantsn Pesach.

Glaykh nak Pesach hat zikh Mendl Ares umgekert tsum altn un Moshe der shuster iz vider gezesn bay zayn "vorshtat" un tsugeklap mitn hamer di dratve in dem shukh un fun tsayt tsu tsayt muredik geshrien un a hilterner kopul flegt flien in der rikhtung fun zayn vayb Yoche...

Moshe der Shuster, der pashuter un erlekher, harepashner un varemer mentsh, iz geven vi a dorn in di oygn fun dritn raykh. Er hat nisht gehat kayn rekht tsum lebn, vayl er iz geven

p. 123

a yid. Moshe der shuster hat kayn mal nisht durkhgemakht di operatsie in zayn brust, vu es iz gelegn di yapanishe koyl, veyl s'iz deven a gefar for zayn lebn. Ober di natsis habn on shum tsveyfl arayngeshosn nakh etlekhe loygn in zayn brust... er hat mer nisht badarft durkhmakhn di operatsie... der varemer mentsh, Moshe der shuster, ayner fun di horefashne, pashute, erlekhe yidn fun Disne vet oyf eyvik farblaybn in unzer zicron.

4. Chatzkel Yerucham's (Chanyo)

Chatzkel Yerukham's iz geven a man in di shpete fertsiker, a niedriker un zeyyer a kurtszikhtiker. Ven er flegt arunternemen zayne dike briln, flegn zayne oygn zayn halb farzshmuret un er hat cimaat garnisht gekent zen arum zikh. Chatskel hat chatunah gehat, ven er iz shoyn geven an alter bachur un deriber, ven siz gekumen zayn ersht kind oyf der velt, iz garnisht gevenkayn shiur tsu zayn froyd. Er hat es shtark gelibt un getsitert iber dem. Iz groyt geven, on a guzma, vi men zagt, tsu shpringen in fayer un in vaser.

Chatzkel hat gehat a kram fun ledere un zayn fater Yerucham a''h un shpeter oykh zayn bruder Yoshke, habn gehandlt mit leder. Zayne kundn zaynen geven shusters. Shpeter poyrim, vas flegn kumen in shtat aroyn mit zayere praduktn oyfn mark. In zayn kram flegt zikh shtendik filn a shverer gerukh fun leder. Er iz nisht geven fn di groyse gbirim, ober er hat gefirt a sheynes lebn un iz geven gavust in Disne als an erlekher un anshtendiker mentsh. Oykh zayn tsikhtike klaydung un banemen zikh mit mentshn hat edut gezagt vegn dem.

Als a shachen fun kegniber der gas fleg ikh oft araynkumen tsu im in hoyz. C'bin gevarn shtark tsugebundn tsu zayn yingele, vas hat gehat a kop gekrayzlte har un iz geven sheyn, geratn in un klug. Oykh zayn hoyz iz geven fayn un tsikhtik. Di moderne mebl iz geven ayngeornet mit geshmak, zayn froy flegt im oykh aroyshelfn in gesheft.

Un azoy zaynen zikh di yarn gegangen zeyer natirlekhn gang: tayl mal mitraysndik un farshafndik tife vundn in di mentshlekh nahimot un tayl mal oysglaykhndik un farhaylndik alte vundn.

Chatzkel Yeruchams iz geven arayngetan in zayne gesheft un dagot-parnasah. In dem voylzeyn fun zayn mishpacha. Kaynem volt kayn mal nisht ayngefaln tsu dermanen ergets (oyser zayne krovim netirlekh) az es hat ven gelebt a man mit dem namen. Ober di virklekhkayt iz geven andersh...

Shvere, blayene volkns habn zikh shnel angerukt fun maarav un biz vas-ven. Iz shoyn koyln gevarn arumgekhaft mit fayer un tseshterung, iz opgegangen in taykhn umshuldikn yidishn blut. Di natsishe farshikhurte bestie hat zikh arayngerisn in Disne vi a vilde, umgetsoymte chaya. Das gantse lebn in shtat iz momentan farglivert gevorn un s'isz ibergerisn gevorn gentslekh yeder kontakt mit der oyserlekher, frayer velt. Der vilder, ummentshlekher teror iber di Disner yidn hat zikh angehoybn bald fun dem ershtn tag. Ingantsn umshuldike mentshn zaynen dershosn gevarn cimaat teglekh an a farvas un an a farven. Tsufelike mentshn flegn gekhapt vern in di nasn. Di besties mit di naganes, fakhndik in zayere hent, flegn shafn grupn un nemen zay oyf "arbet". Vas hat natirlekh nisht gehat kayn zin un kayn vert, vi: pruvn aroysshlepn a halb-farzshaverten tank fun der Dvine, vas iz gelegn nisht vayt von der tsushmerter brik fun a langer tsayt, haltndik di umgliklekhe mentshn langer shaah'n mit di klayder in di gefroyrene detsember-vasern: oder farshitn kanaves un shpeter heysn zay oyfgrabn tsurik un nakh fil andere oysreydn, cdei tsu matern un paynikn. Derbay iz der teror geven groyzam. Fil fun di

p. 124

gekhapte habn zikh shoyn kayn mal nit tusrik gekert lebedike a haym.

Shashke dem ogrodniks man (zayn namen gedenk ikh nish tsum badoyern) iz gevarn getsvungen tsu brengen a fleshl kerosin in meshech fun fuftsn minut fun zayn kram oyf Handlave Gas biz tsum end fun Darashkavicher Bulvar. Ver er iz a farsafeter un a durkhgevaykter fun shvays angekumen in tsayt tsum plats, hat im a bestie getsvungen oystsutrinken di kerosin! Er iz shoyn kayn mal nisht turik gekumen tsu zyan vayb...

Chatskel Yeruchams iz in aynem fun di teg arayngefaln in eze grupe. Bavafnt mit a shverer lopate hat er nebekh geshvits un getan di "arbet" baym farshitn a kanave. Plotslung hat di hayzerike, shikhure shtime fun der bavafenter bestie oysgerugn, az di grupe zol zikh vendn links. Chatzkel zayendik zeyer kurtszikhtik un zayne grobe oygn-glezer farlofene mit shvays, vas habn im cimaat ingantsn blind gemakht, hat nisht bagrifn oyfn moment, vu links maynt, hat zikh langzam oggehoybn bavegn rekhts... er hat nor bavizn tsu makhn etlekhe etsaylte trit un tsvey shosn habn opgehilt in der luft. Chatskel iz umgefaln a hilflozer un a farvundeter baym ende fun tratuar. Er iz geven shvere farvunet. Di grupe, in velkher es hat zikh oykh befunen zayn noenter shachen fun kegniber der gas, iz oyf etlekhe sekundn farglivert gevarn. Yedes oygn zayner geven ful mit umbashreyblekhn has un panik. Ober kayner hat nisht gevagt tsutsugeyn, zikh onboygn tsum kurban un farleygn im hilf, vayl der sof hat dervart yedn aynes fun der grupe.

Di farglivertkayt iz plotslung ibergerisn gevarn durkh a hilkhikn geshray fun der natsi-betie, fokhndik mitn revolver antkegn der grupe mentshn un anvayzndik mit der linker hant, az, der kerper fun Chatsklen zol arayngevorfn vern in der kanave, bay der zayt fun trotuar, vas zay habn nokh nisht geendikt farshnitn. Trots dem pachad in zayere oygn hat zikh kayner nisht gerirt fun ort. Chatskels hent un fis habn zikh gevarfn kanvulsiv un fun zayn farblutiktn moyl habn zikh aroyosgerisn svere, umfershtendlekhe tener. Er hat gelebt un zikh genoytikt in hilf...

Es hat opgehilkht nokh a shos. Das mal in der luft, a varnngs-shos un glaykh nakh dem hat di hant mitn roykdikn revolver genumen tsiln in der grupe mener. Zay habn zikh mit a bal oysgenikhtert un ale, vi ayner, habn zikh a loz getan tsu Chatsklenl. Zayn kerper hat zikh getsaplt un iz geven varem. Er iz geven lebdik! Zay habn im oyfgehoybn un tsugetragn tsu der halb-farshnitener kanove un aropgelazn farzikhtik oyf der erd. Mit vilde, oysgetartshete oygn habn zay zikh a moment ibergekukt, vas s'hat badayt: s'iz nishta kayn oysveg un kayn brirah--un habn angehoybn mit zaere lopates tsu sharn dem bodn, tsudekndik langzam dem lebedikn kerper fun Chatzkel Yerochams.... der man, vas hat mit zay tsuzamen gearbet ingantsn mit aynike getseylte minutn tsurik.

Vifl tzaar, historie, payn, angst un vaytik hat durkhelebt at di grupe--zayne alte fraynt un shachenim.. Zay habn im tsugedekt mit a diner shikht erd. Alemens panimer habn oysgezen groy, vild un eimahdik. Zay habn bashaynperlekh gezen, vi di erd iber zayn kerper hat zikh bavegt!...

In dem moment iz gefaln der bafel, az di grupe zol zikh farnemen tsu an ander plats, tsu vayterdiker "arbet". Di mener habn zikh umhaymlekh ibergekukt: farvarfn di lapotes oyf di playtes un habn zikh langzam angehoybn tsu dervayter fun dem plats. Oyf der ander zayt tratuar, vu Chatskel iz frier umgefaln iz geblibn a shvarte, fargliverte koluzshe blut... s'iz tsugekumen nokh a martirer tsu der langer rshimah fun di Disner yiden, oyder s'hat zikh aropgelazn der

p. 125

groyser mbul oyf der resht fun di farmaterte un farpaynikte Disner yidn.

Un es vilt zikh fregn vifl nokh Nietzsches un Heines un Goethes hat di barbarishe Daytshe Natsie gedarft aroysgeben fun zikh, cdei tsu shafn azelkhe henker, vi der, velkher hat azoy merderish-kaltblutik dershosn un gelazn bagrabn nakh a lebedikn un shutslozn yid?? Vifl nokh ekonomoishe konsul-ratn un deklaratsies veln nokh di "furme kristn" darfn ophaltn, cdei zikh rayntsuvashn fun Chatzkels umshuldik blut?!

Nayn! Zay kenen zikh kayn mal nisht raynvashn un kins ztsaykhn vas oyf eyvik farblaybn oyf zayere shterns!

Dir, Chatzkel un toyznter Disner haylike martirer veln mir, di lebn gebibene, kayn mal nisht fargesn. Mir zeln fareyvikn ayere umfargeslekhe nemen, vayl ayere lebns hat ir der barbarisher amalek hat iber unz opgetan! Opgegebn for unz, cdei mir aoln kenen dertseyln for di kumendike dorot das umgloyblekhe, vas der barbarisher amalek hat iber unz opgetan!

--

^