Erinerungn fun a Shiler in di Tsaytn fun Tsar

Dod Halman obm

The Disne Book of Remembrance, Page 64

C'bin geboyrn in Disne in yar 1893. Dort zikh gehodevet un dertsoygn gevarn. Biz 14 yar gelernt in chedarim: bay Reb Yosef Maloer, Chaim Beshe un Reb Efraim Tagar. Gelernt hebreish bay Chaim Vitenberg; un in "Yevreyskie Uchilishce" 2 yar gelernt Rusish. Di lerer zenen dort geven: Baruch un Gutman, 2 kvalifitsirte lerer fun Vilner Lere-Institut. Yedn fraytik flegt men unz lernen zingen Rusishe lider un dem tsarishn himn, baglayt mit a kontsertine. In tovl-tag flegt ale yinglekh un meydlekh kumen yom-tovdik gklaydt. M'flegt zingen un tsvishn ayn lid un tsveytn, flegt a shiler deklamirn a kapitel tehilim, ibergezetst in Rusish, tayl mal flegt kumen der inspektor Niechiev fun Vilne, cdei zikh bataylikn in undzere "Fayerungen". Azoy vi di lere iz er geven geklaydet in a paradnem frak mit goldene knep, der uniform fon di tsarishe tsaytn.

Di shule iz geven in Savitshes hoyz: a groyse hiltserne gebayde, arumgeringlt mit a groysn platz. Dort hab gevoynt di lere. Dem hoyz hat zikh gefunen nebn bulvar baym shlos, vu di Disienke gist zikh aryn in der Dvine, antkegn Poplovskis inzl, nisht vayt von der Rusisher tserkve, nakh dem Ispravniks Kantselarie. Ikh derman mikh, vi vayt es iz geven, az mayn babe Rachel e.g. flegt vinter-tsayt dingen a shlitn for tsvey kopikes un shikn mikh in shule ...

Dan hat men rekht gehat arayntsutretn in der zeks-yariker shtat-shule in tsveyten klas on ekzamines. Shabat habn yidn in shule nisht geshribn. Nor ven s'habn angehoybn tsu blazn naye "demoratishe" vintn in Rusland, gedenk ikh, in mayn letstn lern-yar, hat men unz yidn angehoybn tsvingen oyf a lektsie fun fizik tsu shraybn oyfn bret. Men hat oysgerufn ale yidishe shiler un ale zenen tsugegangen tsum bret un demonstrativ zikh apgezagt tsu shraybn. Men hat gevolt bakumen an ayns, oysnveyndik. Deriber hat yeder bakumen an ayns, der farvalter fun shule iz der geven an aoysgetsaykhnter moralisher mentsh, a hoykher, a sheyner krist, mit sheyne bloye aoygn, mit a blonder, sheyner bard--Inspektor Tsvitarevich.

Bald hat zikh organizirt an eltern-komitet, vas iz bashtanen fun Her Mints un zayhn shvager Dovkin (zayn zon hat mit mir tsuzamen gelernt). Un

p. 65

nakh a shmues mitn inspektor hat men mbatel gemakht di gzirah.

Di dertsiung in undzere Disner chasidishe haymen hat undz gegebn dem shmaltz nisht mcholel shabat zayn.

In der shule habn gelernt ale kinder fun Disner umgegnt, vayl das iz geven di ayntsike regirungs-shule. Trots dem, vas der shachar-limud iz geven hoykh, habn di eltern batsalt das letste nor di kinder zoln lernen.

Mayn fater, a frizirer, hat gehat finf kinder, un hat nisht gehat kayn meglekhkayt tsu tsaln for mir shachar limud. Mayn troym iz geven lernen in der regirungs shule. Cdei mayn troym tsu farvirklekhn, fleg ikh helfn yedn zuntik mayn fater in frizireray. In di avntn fleg ikh helfn dem "Kazianes Rabiner", Friedman, firn di bikher, registrirn chatunot, geburtn un toyt-faln. Derfor fleg ikh bakumen tsvey rubl a chodesh un dermit batsalt in shule.

Nakhn endikn di shule, bin ikh avekgefarn kayn Yekaterinoslav, dernakh kayn Odes, vu ikh hab zikh dervarbn a fakh-diplom un ariber kayn Petrograd. Kh'hab gevolt dort bakumen voynrekht, cdei tsu shtudirn als diplomirter fakhman. Ankumendik ahin hab ikh gloykh bakumen a bafel tsu farlazn di shtat in meshech fun 24 shaah. Der nachalnik iz geven der bavuster Drachevski. Dokh iz mir gelungen mit gots hilf tsu endern dem bafel un bakumen rekht dort tsu farblaybn, a dank dem Her Hofung, zun fun adva[k]at Mordechai Hofung, velkher iz dort geven dotsent fun Nevralagishn Institut un hat mir tsugegrayt tsu di ekzamines, kh'bin araysgetratn in tsarishn Lerer-Institut.

Tsurik kumendik kayn Disne bin ikh geven aktiv in bikur cholim, geven forzitser fun "Tzairi Tzion" in Disne. Kh'bin geven ayner fun di, velkhe habn untergeshriben di bagrisungs-telegrame keyn London b'at der Balfor-deklaratie. Gearbet in der Disner yidisher kehilah unter der laytung fun Reb Shamrihu-Zalman Yafe.

Mit respekt vil ikh dermanen mayn froy Henie, velkhhe iz geven a lererin fun hebreish in der Rusisher gimnazie in anhoyb fun Poylishn rezhim. Si hat organizirt a kinder-gartn un geflantst baym yungn dor dem Eretz-Yisraeldikn, chalutzish gedank mit groys msirut nefesh.

Ikh gedenk, ven kh'hab gearbet bay Noyshtatn in aptayk als gehilf aptayker, fleg ikh zikh bafrayen tsey shaah a vokh, cdei tsu lernen in der yidisher folks-shul gezang. Ikh derman mikh iberhoypt das folgnde lid:

Kinder kumt. Der friling ruft,
Klar der himl, frish di luft.
Di faygelekh zay flien,
Di kinderlech zay zingen.
Frayleckh iz gots velt.
Helft Zasha, Kinderlekh, zingen,
Flien hoykh un shpringen,
Likhtik iz gots-velt!

--

^