Zikhronot fun a Bundeayets

Velvel ben Yisrael Hanger (Greyniman) obm.

The Disne Book of Remembrance, Page 53

Moshe'ke Bimbad

Gants yung in mayne yarn, in 1903, a ingl fun 15 yar, hab ikh zikh angeshlosn an der partay fun "Bund". Mit dem revolutsianern oyfkum fun farsheydene partayen iber gants Rusland, Lite un Poyln, di Rusishe S.D., S. R., der yidish Bund. Di Poylishe P.P.S. un di farsheydene tsionistishe organizatsies---P.Z. Saymovtses, teritorialistn usw.

p. 54

Mer fun at di ale partayen hat der "Bund" apelirt tsu di yidish arbeter masn. Di unterdrikung fun der fintsterer zelbst hershnder tsarisher makht tsu di yidn hat der yugnt revoltirt un der oyfruf araptsuvarfn di tsarishe makh, hat gebrent in di yunge yidshe hertser.

Der "Bund" hat oyf zayn fon aroysgeshtelt di foderung: algemayne, glaykhe, gehayme, direkte val rekht. Hat men gezungen "b-kol ram" S'Lebt in Rusland, Lite un Poyln der Yidisher Arbeter Bund.

Di partay fun Bund in Disne iz geven tsutaylt in "kruzhki" (krayzlekh). Yeder kruzhok hat gehat a forshteyer. Min ershte forshteyerin iz geven Beylke Moshe dem shneyders, velkhe hat gevoynt oyf der Shvinsker Gas (shpeter Kasatovskie). Zi iz geven di shvester fun Alter Rumer der beker. S'hat nit genumen lang un men hat mir transferirt in a hekhern krushok. Der forshteyer mayner iz geven Moshe'ke Bimbad fun Zadvina. Moshe'ke iz damalst geven a kirzhner. Er hat geabet bay Laybe dem Kirzhner. Oyfn mark antkegn der tshine.

Shabat nachn kugl fleg ikh ariberfarn oyf Zadvina mit dem porom, vu Moshe'ke hat shoyn oyf unz gevart. In zayn kruzhok, hat oykh balangt zayn bruder Narke un zayn shvester Leah-Dove. Mir flegn avekgeyn in vald, un tsuzetsn zikh oyfn graz. Un Moshe'ke flegt for unz forlayenen fun farsheydene bikhlakh. Kayn tsu shvere literatur iz das nit geven. Das iz geben der anfang fun oyfklern dem arbeter. Tsu mir vi a zun fun a eksploatatar hat apelirt di ideye als a gantse--aroptsuverfn di ekzistirndike fintstere makht, vas iz geven farhast bay alemen.

Mayn tate, ven er hat zikh dervust, az ikh bin gevarn a shtatshnik (a mitglid fun a revolutsionerer organizatsie), flegt mir mit a gelekhter zagn: Sarah'ke Yoshe-Rakhmiel dem shusters mit Velvl Yisrael dem stolyers veln arapvarfn Nikolayev. Unz yungvarg hat der gelekhter fun di eltere veynik vas gekimer, vayl mir zaynen geven fest ibertsaygt, az mir kemfn for a berekhte zakh un mir veln gevinen. Aber azoy vi mayn tate hat erlekh gegloybt, az meshiakh vet kumen, azoy habn mir erlekh gegloybt, az di revolutsie vet cumen un Nikloai vet arunter. Di revolutsie iz gekumen. Meshiakh iz nit gekumen in mayn tatnes tsaytn, un gey vays, oyv er vet kumn in mayne tag.

In 1928, ven mayn shvester, ire kinder un ikh, zaynen gekumen in Disne zen zikh mit unzere eltern, hat zikh for mir Moshe'ke Bimbad beklagt, halamai mayn bruder Shlomeh kritikirt im, ven er davnt shabat forn emud. Shmerl Zalman Yafeh iz tsufridn, aber nit Shlomeh. Ikh hab vegn dem gerdt mit mayn bruder Shlomoh. Un er hat tsu mir gezagt: A shul iz nit kayn teater, a chazan baym emud darf zayn a yid a shomer shabat, a frumer yid. Moshe'ke iz das nit.

Ven Simke Lob fun Zadvina iz gekumen fun Yisrael, hat zi mir dertseylt, az der amaliker Mosh'ke Bimbad der bundist, geyt nit b-galui rosh un tragt a yarmulke vi a meah-shearim yid. Ven mayn bruder Shlomeh volt das gezen, volt er zikh gedarft shlagn "al chate". Vayzt oys, az di naygung tsu religie iz shoyn bay im gangts lang. Nokh fun der tsayt, ven er hat unter der Poylisher hershaft genumen tan zayne groyse biznes, hat er genumen filn, az in dem iz "atsbe-elokim" un vi zagt mir in unzere tfilot "uneshalmah parim sefateinu".

Ikh hof, az Moshe Bimbad vet nokh tsugebn fun yener tsayt.

Oyb ikh makh nit kayn taut, hat di sheyne Mirke Levin fun Zadvina oykh balangt in Mosh'kes kuzhok.

--

^